§ 31. Arbeidsgiverens tilskott og egenkapitalinnskott

Paragrafen bestemmer hva arbeidsgiverne skal betale inn til pensjonsordningen ved siden av medlemmenes egne innskott. Det er to bidrag: et tilskott til selve pensjonsutgiftene og et egenkapitalinnskott. Begge regnes som en prosent av innskottsgrunnlaget, altså det samme grunnlaget som medlemmenes innskott.

Tilskottet skal være så stort at det sammen med medlemmenes innskott dekker utgiftene ved ordningen. Beregningen er forsikringsteknisk og bygger på gjennomsnitt. Loven oppgir ikke selv noen prosent.

I tillegg betaler arbeidsgiveren et egenkapitalinnskott. Det regnes også som en prosent av innskottsgrunnlaget, men satsen settes for ett år om gangen. Egenkapitalinnskottet er altså en egen regning ved siden av tilskottet til pensjonsutgiftene. Satsen for tilskottet til pensjonsutgiftene, som loven kaller premietilskott, tas opp til vurdering minst hvert femte år. Styret i pensjonsordningen fastsetter begge satsene, og departementet godkjenner dem.

Eksempel: En arbeidsgiver har flere sykepleiere ansatt. For hver av dem regner arbeidsgiveren ut et tilskott som en fast prosent av innskottsgrunnlaget, og legger til egenkapitalinnskottet etter en egen prosent. Begge satsene er fastsatt av styret og godkjent av departementet. Dette er et konstruert eksempel.

Paragrafen er del av kapitlet om finansiering. Etter § 26 skal ordningen finansieres av sykepleiernes innskott og arbeidsgivernes tilskott. Medlemmenes innskott er 2 prosent av innskottsgrunnlaget (§ 27), og § 28 sier for hvilken tid det betales. Arbeidsgiveren har ansvar for å trekke innskottet fra lønnen før den utbetales (§ 29). I § 30 står særreglene for militærtjeneste og permisjoner. Under pliktig militærtjeneste betaler arbeidsgiveren premie ut fra medlemmets fulle lønn, og leddet viser her til denne paragrafen. Også § 28 viser hit.