§ 17. Utbetaling og bortfall av uførepensjon

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12

Kort oppsummert

Pensjonen utbetales fra måneden vilkårene er oppfylt og faller bort ved sykelønn eller sykepenger.
Retten faller bort senest måneden etter fylte 67 år.
Forsett, avslag på tiltak uten rimelig grunn og skadelig atferd kan gi tap av retten.

Lovteksten ordrett

§ 17

Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon for personer født til og med 1962 faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon for personer født fra og med 1963 faller bort fra måneden etter at medlemmet fyller 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én måned.

Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-23, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.

Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.

Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter folketrygdloven § 12-10 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.

Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 17

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når uførepensjonen begynner og når den stanser. Pensjonen utbetales fra og med måneden medlemmet oppfyller vilkårene. Den faller bort så langt det utbetales sykelønn fra arbeidsgiveren eller sykepenger fra folketrygden, og departementet kan gi forskrift om dette. Får medlemmet etterbetalt arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, skal pensjonen etterbetales med samme virkningstidspunkt (datoen ytelsen gjelder fra) som i folketrygden.

Uførepensjonen har også en øvre aldersgrense. For personer født til og med 1962 faller retten bort måneden etter at aldersgrensen i stillingen er nådd, men senest måneden etter fylte 67 år. For personer født fra og med 1963 er tidspunktet måneden etter fylte 67 år. Dør pensjonisten, betales pensjonen ut måneden etter dødsmåneden, og én måned til hvis det er en gjenlevende ektefelle.

Midlertidig uførepensjon følger i noen grad folketrygdens arbeidsavklaringspenger. Reduseres eller stanses arbeidsavklaringspengene av annen årsak enn samtidig arbeid, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende. Samtidig arbeid er regulert i folketrygdloven § 11-23. Der reduseres arbeidsavklaringspengene i takt med den delen av arbeidsevnen som er tapt. Reduksjon på grunn av arbeid skal derfor ikke gi tilsvarende reduksjon i pensjonen.

Enkelte forhold gjør at retten faller bort. Det gjelder et medlem som med vilje har forårsaket at inntektsevnen er nedsatt. Retten mistes også hvis medlemmet uten rimelig grunn sier nei til behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, eller opptrer slik at helsen kan bli verre eller arbeidsuførheten vare lenger.

Har medlemmet hvilende rett etter folketrygdloven § 12-10 tredje ledd, gjelder det samme etter denne loven. Hvilende rett betyr at en person hvis uføretrygd har falt bort, kan beholde retten til opprinnelig uføregrad i inntil fem år ved å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten, og etter søknad ytterligere fem år. Medlemmet må selv melde fra til pensjonsordningen om at retten i folketrygden er i behold.

Paragrafen må ses sammen med resten av kapitlet. Vilkårene står i § 12 og beregningen i § 13. Barnetillegg er regulert i § 14, reduksjon på grunn av inntekt i § 15, og fristen for å sette fram krav i § 16. Etter § 18 kan retten tas opp til ny vurdering.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →