§ 11-23. Reduserte AAP ved delvis nedsatt arbeidsevne og arbeid ved siden av

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Full ytelse ved tapt arbeidsevne, redusert ytelse ved delvis tap.
Reduksjonen regnes ut fra en arbeidsuke på 37,5 timer og gjennomsnittet i meldeperioden.
Reduserte ytelser gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent.
Nær fullt arbeid kan gi ytelse i inntil tolv måneder ved arbeid inntil 80 prosent.

Lovteksten ordrett

§ 11-23. Reduksjon ved delvis nedsatt arbeidsevne

Det gis fulle arbeidsavklaringspenger til et medlem som har tapt hele arbeidsevnen, se § 11-5.

Dersom et medlem har tapt en del av arbeidsevnen, reduseres arbeidsavklaringspengene medregnet barnetillegget slik at ytelsen svarer til den delen av arbeidsevnen som er tapt. Det skal alltid vurderes om medlemmet har en arbeidsevne som ikke er utnyttet.

Beregningen av den reduserte ytelsen skal ta utgangspunkt i forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer medlemmet har vært i eller kunne ha vært i inntektsgivende arbeid. Beregningen baseres på gjennomsnittlig arbeidet tid i meldeperioden, se § 11-10.

Reduserte arbeidsavklaringspenger gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent. Ved beregningen skal det tas hensyn til om medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av at han eller hun deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får aktiv behandling.

Når medlemmet arbeider i et arbeidsrettet tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timeantallet som er arbeidet.

Når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid, kan det i inntil tolv måneder gis arbeidsavklaringspenger når han eller hun arbeider inntil 80 prosent. Det kan ikke gis mer enn én periode med arbeidsavklaringspenger etter dette leddet i løpet av en stønadsperiode, se § 11-12.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid, herunder gi bestemmelser for særskilte grupper.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 11-23

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva som skjer med ytelsen når medlemmet bare har tapt en del av arbeidsevnen. Har man mistet hele arbeidsevnen, får man full ytelse. Ellers reduseres arbeidsavklaringspengene, barnetillegget medregnet, i forhold til hvor stor del av arbeidsevnen som er borte. Etaten skal alltid vurdere om medlemmet har en arbeidsevne som ikke blir utnyttet.

Reduksjonen regnes ut fra forholdet mellom en full arbeidsuke på 37,5 timer og timene medlemmet har jobbet eller kunne ha jobbet. Det brukes gjennomsnittet for meldeperioden, som etter § 11-10 er fjorten dager. Medlemmet melder seg da via meldekort, oppmøte eller på andre måter etaten bestemmer.

Reduserte ytelser gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent. Ved beregningen skal det tas hensyn til om deltakelse i arbeidsrettet tiltak eller aktiv behandling gjør det vanskeligere å arbeide. Jobber medlemmet i et tiltak uten lønn, eller med lønn opp til grunnbeløpet, kan ytelsen reduseres med færre timer enn det som faktisk er arbeidet.

Det er en særregel for den som er nær ved å komme i fullt arbeid. Da kan ytelsen gis i inntil tolv måneder mens medlemmet arbeider inntil 80 prosent. Regelen kan brukes bare én gang i en stønadsperiode, som § 11-12 regulerer. Etter § 11-12 er hovedregelen at ytelsen gis så lenge det trengs for å gjennomføre fastsatt aktivitet, men ikke lenger enn tre år. Departementet kan gi forskrift om reduksjon ved samtidig arbeid, også for særskilte grupper.

Begrepet tapt arbeidsevne bygger på § 11-5. Paragrafen om å etablere egen virksomhet (§ 11-15) viser til denne bestemmelsen.

Eksempel: Et medlem jobber i et arbeidsrettet tiltak uten lønn. Etaten kan da regne med færre timer enn medlemmet faktisk har vært i tiltaket, slik at ytelsen reduseres mindre enn timetallet skulle tilsi.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →