§ 12. Vilkår for midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12

Kort oppsummert

Krever at sykdom, skade eller lyte har svekket inntektsevnen så mye at man ikke kan jobbe som før.
Varig svekkelse gir uførepensjon, uavklart tilstand gir midlertidig uførepensjon.
Ingen pensjon under 20 prosent uføregrad.
Egen sperre hvis svekkelsen kommer innen to år etter tiltredelse.

Lovteksten ordrett

§ 12

Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.

Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.

Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.

Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har minst tre års samlet tjenestetid og har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.

Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 12

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som kan få midlertidig uførepensjon og uførepensjon (pensjon når helsen gjør at man ikke lenger kan jobbe som før). Kjernen er at inntektsevnen, altså evnen til å tjene penger på arbeid, må være svekket av sykdom, skade eller lyte. Nedsettelsen må være så stor at medlemmet verken kan fortsette i den vanlige stillingen eller finne annet passende arbeid. Hva som regnes som sykdom, avgjøres på samme måte som i folketrygdloven.

Om pensjonen er midlertidig eller varig, henger sammen med folketrygden. Uførepensjon krever at inntektsevnen er varig nedsatt, og folketrygdloven § 12-7 krever der at den er nedsatt med minst halvparten. Er det ikke avklart om nedsettelsen er varig, gis midlertidig uførepensjon. Et konstruert eksempel: Et medlem får innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og får da midlertidig uførepensjon. Blir det senere innvilget uføretrygd, får medlemmet uførepensjon. Etter folketrygdloven § 12-7 legges det vekt på blant annet alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Inntektsmulighetene nå sammenlignes med dem som medlemmet hadde før uførheten.

Er inntektsevnen bare delvis tapt, gis gradert pensjon som svarer til den delen som er tapt. Alt arbeid medlemmet kan utføre, tas med i vurderingen. Har medlemmet rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, bruker pensjonen normalt samme grad som folketrygden. Under 20 prosent uføregrad gis det ingen pensjon. Hadde medlemmet ikke full stilling da uførheten oppstod, måles graden mot inntekten i den reduserte stillingen.

Det er en egen sperre for nye medlemmer. Blir inntektsevnen svekket innen to år etter tiltredelsen, og skyldes det en sykdom eller et lyte som medlemmet hadde og antas å kjenne til, oppstår ingen rett. Det samme gjelder om et medlem med deltid øker stillingsprosenten. Er det særlige grunner, kan hel eller delvis pensjon likevel gis. I tillegg kan uførepensjon gis til en tidligere ansatt med minst tre års tjenestetid som sluttet etter 1. januar 1967 og da hadde rett til oppsatt alderspensjon (utsatt pensjon), hvis vedkommende senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Pensjonen starter da samtidig og med samme grad som folketrygdens ytelse.

Videre regler følger i de neste paragrafene. Etter § 13 beregnes pensjonen ut fra uføregraden og tjenestetiden. Barnetillegg står i § 14, og § 15 handler om reduksjon når pensjonisten har inntekt over en grense. Etter § 16 må medlemmet sette fram krav, og kravet skal komme innen ti år etter fratreden. Utbetaling fra måneden vilkårene er oppfylt reguleres i § 17. Etter § 18 kan spørsmålet om rett til pensjon tas opp til ny behandling når som helst, og § 18a gir hjemmel til forskrift for pensjoner med virkningstidspunkt før 2015.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →