§ 15. Reduksjon av uførepensjon ved inntekt

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12

Kort oppsummert

Pensjonen reduseres når inntekten overstiger en inntektsgrense fastsatt ved innvilgelsen.
Reduksjonen regnes ut ved en formel, og uføregraden endres ikke.
Inntekt over 80 prosent av inntekten før uførhet gir ingen pensjon.

Lovteksten ordrett

§ 15

Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten, og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. Pensjonen reduseres ikke for arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad eller omstillingsstønad fra folketrygden.

Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget.

Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet.

Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt.

Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.

Barnetillegg etter § 14 reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.

Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 15

Hva betyr dette?

Uførepensjonen kan gå ned hvis pensjonisten tjener penger ved siden av. Paragrafen setter en inntektsgrense, og bare inntekt over grensen fører til reduksjon. Grensen regnes ut når pensjonen innvilges. Den svarer til det pensjonisten antas å kunne tjene etter at uførheten inntraff, og den oppjusteres når grunnbeløpet i folketrygden reguleres. Får pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, legges 40 prosent av grunnbeløpet til grensen for hvert kalenderår. Arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og omstillingsstønad fra folketrygden gir ingen reduksjon.

Reduksjonen regnes ut med en formel. Inntekten over grensen ganges med det pensjonisten ville fått ved full uførhet, og resultatet deles på pensjonsgrunnlaget. Et konstruert eksempel: En pensjonist har inntekt litt over grensen. Da blir kuttet lite. Jo mer inntekten overstiger grensen, desto større blir kuttet. Uføregraden som er fastsatt, blir stående uendret selv om pensjonen kuttes på grunn av inntekt. Stiger inntekten over 80 prosent av det samlede inntektsnivået før uførheten, utbetales det ingen pensjon. Barnetillegget etter § 14 reduseres i samme forhold som pensjonen. Etter § 14 er barnetillegget 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til seks ganger grunnbeløpet for hvert barn under 18 år, og samlet tillegg kan ikke overstige 12 prosent.

Inntektsbegrepet er hentet fra folketrygdloven § 3-15, og det omfatter også tilsvarende inntekt opptjent i utlandet. Etter den paragrafen er det personinntekt som regnes som pensjonsgivende. Pensjon og uføretrygd regnes ikke med. Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår. Inntekt fra en aktivitet som har tatt slutt, kan holdes utenfor.

Paragrafen må ses sammen med resten av kapitlet. Beregningen av selve pensjonen står i § 13. Vilkårene for pensjon står i § 12. Etter § 17 faller pensjonen bort så langt det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger, og kravet om å søke, med frist på ti år, står i § 16. Spørsmålet om rett kan tas opp igjen etter § 18, og § 18a gjelder forskrift for pensjoner med virkning før 2015. § 19 viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →