§ 12-10. Uføregrad: fastsetting, hvilende rett og økning

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Uføregraden finnes ved å sammenligne inntektsevne før og etter uførhet, i trinn på fem prosentpoeng.
Graden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt.
Faller utbetalingen bort, kan du beholde retten (hvilende rett) i inntil fem år, og deretter fem år til etter søknad.
Økt uføregrad kan gi nytt uføretidspunkt hvis det er til din fordel.

Lovteksten ordrett

§ 12-10. Fastsetting og endring av uføregrad

Det skal fastsettes en uføregrad ved å sammenligne inntektsevne før og etter uførhet, se § 12-7. Dersom personen har tapt hele inntektsevnen, skal uføregraden settes til 100 prosent. Dersom personen har tapt en del av inntektsevnen, skal uføregraden svare til den delen av inntektsevnen som er tapt. Uførheten graderes i trinn på fem prosentpoeng. Det skal alltid vurderes om uføregraden skal settes lavere enn 100 prosent.

Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt, se § 12-14.

Dersom uføretrygden faller bort etter § 12-14 tredje ledd, kan vedkommende beholde retten til uføretrygd med opprinnelig uføregrad i inntil fem år (hvilende rett) ved å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten. Retten til ytelsen kan etter søknad beholdes i ytterligere fem år.

Uføregraden kan økes dersom inntektsevnen blir ytterligere nedsatt og det settes fram krav om økt uføregrad. Det skal da fastsettes et nytt uføretidspunkt dersom dette er til fordel for vedkommende.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 12-10

Hva betyr dette?

Uføregraden sier hvor stor del av inntektsevnen din (evnen til å tjene penger) som er borte. NAV finner den ved å sette inntektsmulighetene dine før uførheten opp mot mulighetene nå, slik det er beskrevet i § 12-7. Er hele evnen tapt, blir graden 100 prosent. Er bare en del tapt, tilsvarer graden den delen. Graden settes i steg på fem prosentpoeng. Loven krever at NAV alltid tar stilling til om graden bør være lavere enn full.

Graden endres ikke fordi du tjener penger ved siden av. Blir uføretrygden redusert på grunn av inntekt etter § 12-14, står uføregraden fast. Går inntekten så høyt at utbetalingen faller helt bort, kan du likevel beholde retten. Det kalles hvilende rett. Du må melde fra til Arbeids- og velferdsetaten, og da beholder du den opprinnelige graden i inntil fem år. Etter søknad kan retten forlenges med ytterligere fem år. Utbetalingen faller bort etter § 12-14 når pensjonsgivende inntekt er over 80 prosent av inntekten du hadde før uførheten. Blir inntektsevnen din enda svakere, kan du kreve høyere uføregrad. Da skal NAV fastsette et nytt uføretidspunkt hvis det er gunstig for deg.

Paragrafen bygger på flere nabobestemmelser. Kravet om at inntektsevnen er varig nedsatt, står i § 12-7: som hovedregel minst halvparten, men for dem som får arbeidsavklaringspenger når kravet fremmes, er 40 prosent nok. Hvordan inntekten før og etter uførhet fastsettes, følger av § 12-9. Uføretidspunktet i § 12-8 har egen betydning her, siden økt uføregrad kan gi nytt tidspunkt. Utbetalingen beregnes etter § 12-13, og reduksjonen for inntekt følger § 12-14. Paragrafene § 3-14 om pensjonspoeng for mottakere av uføretrygd og § 22-12 om utbetalingstidspunkt viser hit.

Eksempel: et medlem har tapt en del av inntektsevnen. Uføregraden settes da til et tall i femtrinn som svarer til den delen. Får medlemmet høy inntekt senere, endres ikke graden av den grunn.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →