§ 16. Krav, opplysningsplikt og tilbakebetaling ved uførepensjon

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12

Kort oppsummert

Krav må settes fram innen ti år etter fratreden eller permisjon.
Søkeren må gi opplysninger og kan pålegges legeundersøkelse på ordningens regning.
Pensjonisten må melde fra om endringer, og for mye utbetalt kan kreves tilbake.

Lovteksten ordrett

§ 16

Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ti år etter at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter § 12 femte ledd skal settes fram innen ti år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.

Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen dekker utgiftene ved undersøkelsen.

Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon fra pensjonsordningen. Krav om tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.

Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 16

Hva betyr dette?

Uførepensjon kommer ikke av seg selv. Medlemmet må sette fram krav. Fristen er ti år. Fristen regnes fra medlemmet gikk av og fikk rett til full eller delvis pensjon, eller fikk lønnsfri permisjon eller permisjon med redusert lønn. For dem som får uførepensjon fordi de først hadde rett til oppsatt alderspensjon og senere fikk uføretrygd (§ 12 femte ledd), regnes de ti årene fra uføretrygden ble innvilget.

Den som søker, må gi opplysninger og levere dokumenter som pensjonsordningen trenger for å vurdere saken. Ordningen kan også kreve at søkeren undersøkes av lege, etter ordningens egne bestemmelser. Ordningen betaler for undersøkelsen.

Plikten fortsetter etter at pensjonen er innvilget. Pensjonisten må melde fra om endringer som kan påvirke retten til ytelsen, og må oppgi hvilken inntekt han eller hun venter å få og melde fra når den endres. Det henger sammen med inntektsgrensen i § 15. Har pensjonisten fått for lite eller for mye utbetalt, gjøres det et etteroppgjør. Er det utbetalt for lite, etterbetales differansen som et engangsbeløp. For mye utbetalt uførepensjon kan kreves tilbake uten at pensjonisten har skyld, og ordningen kan trekke beløpet fra senere utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon. Kravet om tilbakebetaling er et tvangsgrunnlag for utlegg (en type krav som kan følges opp med tvangsinndrivelse). Et konstruert eksempel: En pensjonist har hatt høyere inntekt enn oppgitt. Da kan ordningen trekke differansen i senere utbetalinger. Departementet kan gi forskrift om etteroppgjør.

Paragrafen hører til kapitlet om uførepensjon. Vilkårene for rett til pensjon står i § 12, og selve beregningen i § 13. Reduksjon ved inntekt er regulert i § 15. Etter § 17 utbetales pensjonen fra og med måneden vilkårene er oppfylt. Etter § 18 kan spørsmålet om rett til pensjon tas opp til ny behandling når som helst.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →