§ 78. Formildende omstendigheter ved straffutmåling

Paragrafen er motstykket til § 77. Den lister forhold som skal trekke straffen ned når retten måler den ut. Ordet «især» viser at listen ikke er uttømmende, men forholdene i loven skal veie med i vurderingen.

Noen forhold handler om hva gjerningspersonen gjorde etter handlingen. Har vedkommende forebygget, gjenopprettet eller begrenset skaden, eller forsøkt det, teller det til fordel. Det samme gjelder en uforbeholden tilståelse eller en vesentlig innsats for å oppklare andre lovbrudd. Andre forhold handler om selve situasjonen: at offerets egen opptreden i betydelig grad utløste handlingen, eller at gjerningspersonen hadde redusert virkelighetsforståelse eller var i en sterk sinnsbevegelse.

Tid og saksgang kan også telle. Har det gått lang tid siden lovbruddet, eller har saken tatt lengre tid enn rimelig uten at gjerningspersonen kan lastes, kan det trekke straffen ned. Et tredje sett handler om hvordan straffen rammer. Er gjerningspersonen selv hardt rammet av lovbruddet, eller blir straffen en sterk belastning på grunn av høy alder eller sykdom, kan retten ta hensyn til det. Gode utsikter til rehabilitering og at gjerningspersonen var under 18 år på handlingstidspunktet er også nevnt.

Første punkt i listen viser til situasjoner nevnt i § 80, nærmere bestemt bokstav b, c, d, e, h og i. Der kan straffen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart. Blant dem er overskridelse av nødrett, nødverge eller selvtekt, som § 80 viser til § 17, § 18 og § 19 for, og at gjerningspersonen var under 18 år.

Lenger ned i kapitlet handler § 79 om straff ut over lengstestraffen, § 81 om forhold som kan føre til frifinnelse, og § 82 om etterskuddsdom.