Kan navnet mitt som fornærmet stå i dommen som publiseres?
Navnet ditt som fornærmet skal som regel ikke stå i straffedommer som domstolene legger ut på åpne nettsider, og opplysninger som kan identifisere deg, kan bare legges ut der hvis det er ubetenkelig. Selve dommen er likevel offentlig, og hvem som helst kan be om en kopi. Vil du sikre deg bedre, kan retten forby at hele eller deler av dommen gjengis offentlig når hensynet til privatlivets fred eller ditt ettermæle krever det. Be om det tidlig, helst gjennom bistandsadvokaten eller aktor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Dommen er offentlig, men det betyr ikke at alt blir publisert
Norske rettsmøter og dommer er som hovedregel offentlige. Etter domstolloven § 124 kan forhandlingene og rettsavgjørelsene gjengis offentlig hvis ikke noe annet er bestemt i lov eller av retten. Etter straffeprosessloven § 28 kan enhver kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak, så langt det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse.
Dommen du og tiltalte får, kan inneholde fullt navn på deg. Den som ber om en utskrift, vil i utgangspunktet få samme tekst, hvis ikke retten har bestemt noe annet. Pressen får dommer lagt i en egen innsynsmappe ved domstolen.
Det er altså forskjell på tre ting:
- dommen som dokument, som kan bestilles
- dommer som legges ut på nett av domstolene eller i rettsdatabaser
- det mediene skriver om saken
Reglene for de tre er ulike.
Tiltalebeslutningen er et fjerde dokument å være oppmerksom på. Pressen har rett til innsyn i den fra saken er berammet, etter forskrift om offentlighet i rettspleien § 7. Påtalemyndigheten kan helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av tiltalen når den sendes til retten. Inneholder tiltalen detaljer som peker rett mot deg, kan du be aktor om å vurdere et slikt forbud.
Anonymisering av fornærmet når dommen legges på nett
Forskrift om offentlighet i rettspleien gir egne regler for domstolenes publisering. Etter forskriften § 11 kan opplysninger som kan identifisere fornærmede, bare legges ut på åpne nettsider dersom dette finnes ubetenkelig. Det er altså anonymisering som er utgangspunktet for deg, ikke publisering med navn.
Det samme gjelder berammingslistene, oversiktene over hvilke rettssaker som skal gå. Etter forskriften § 4 skal fornærmedes navn ikke stå der med mindre det finnes ubetenkelig.
Dommer i rettsdatabaser som Lovdata blir også anonymisert i stor grad. Kommer du over en dom der du er lett å kjenne igjen, kan du be den som har publisert den, om en ny vurdering. Les mer i artikkelen om anonymisering av dommer på Lovdata.
Merk at anonymisering ikke bare handler om navnet. I små steder kan arbeidsplass, alder, gatenavn eller en spesiell detalj om hendelsen være nok til at folk skjønner hvem det gjelder.
Slik ber du retten om forbud mot offentlig gjengivelse
Retten kan gå lenger enn anonymisering. Etter domstolloven § 130 kan retten forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis offentlig, hvis hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det. Et slikt forbud gjelder også for pressen og for utskrifter av dommen. Domsslutningen kan likevel gjengis så langt den ikke røper noens identitet.
Slik går du fram:
- Si fra til bistandsadvokaten eller aktor så tidlig som mulig, helst før rettssaken starter.
- Forklar hva du er redd for skal bli kjent: navnet ditt, bosted, arbeidsplass, helseopplysninger eller detaljer fra hendelsen.
- Be samtidig om at retten vurderer lukkede dører under deler av forhandlingene. Etter domstolloven § 125 kan retten lukke dørene når hensynet til privatlivets fred krever det, eller når fornærmedes ettermæle krever det.
- Be om at retten også vurderer referatforbud, slik at pressen ikke kan gjengi det som blir sagt.
Avgjørelsen tas av retten. Den veier ditt behov mot allmennhetens interesse i å vite hva som skjer i domstolene. Et forbud mot gjengivelse kan ankes av hvem som helst, også av pressen.
Hva mediene kan skrive
Mediene kan skrive om rettssaker, og de får innsyn i dommer. Er det gitt forbud mot offentlig gjengivelse, må de følge det. Utenom slike forbud er det presseetiske regler som styrer hvor varsomme de er. Norske redaksjoner er som regel tilbakeholdne med å identifisere fornærmede, særlig i saker om vold og seksuelle overgrep.
Presseetikken er ikke lov. Mener du at et medium har identifisert deg uten grunn, kan du klage til Pressens Faglige Utvalg, men det gir ingen rett til å få en artikkel fjernet.
Hedda og bildene som ble delt
Hedda (26) anmelder en tidligere kjæreste for å ha delt intime bilder av henne. Hun bor i en liten kommune der mange kjenner hverandre, og hun er redd for at saken skal bli kjent på jobben.
Retten oppnevner bistandsadvokat for henne fordi saken er særlig belastende. Bistandsadvokaten ber tingretten om lukkede dører mens bildene og Heddas forklaring blir gjennomgått. Bistandsadvokaten ber også om forbud mot offentlig gjengivelse av opplysninger som kan identifisere Hedda. Retten tar begge deler til følge.
Dommen sier hva eksen er dømt for og hvilken straff han fikk. Avsnittene som beskriver Heddas arbeidsplass og bildene, er unntatt fra offentlig gjengivelse. Den lokale avisen skriver om dommen uten å nevne kommunen hun bor i.
Kort oppsummert
- Ved anonymisering av fornærmet i dom på domstolenes nettsider er utgangspunktet at du ikke skal kunne identifiseres.
- Selve dommen er offentlig og kan bestilles av hvem som helst, hvis retten ikke har gitt forbud.
- Retten kan forby offentlig gjengivelse av hele eller deler av dommen av hensyn til privatlivets fred eller ditt ettermæle.
- Be om forbud og eventuelt lukkede dører tidlig, gjennom bistandsadvokaten eller aktor.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.