Angrer du et vedtatt forelegg? Når det kan oppheves

Et vedtatt forelegg er som en dom

Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten om å avgjøre saken med bot, inndragning eller rettighetstap uten rettssak (straffeprosessloven § 255). Vedtar du det ved å skrive under, har det virkning som en dom (§ 258 annet ledd). Du kan ikke bare ombestemme deg.

Det er likevel ikke slik at alt er låst. Loven har tre veier videre, og de er forskjellige.

Slik kan overordnet påtalemyndighet oppheve vedtatt forelegg

Etter § 258 første ledd kan et vedtatt forelegg oppheves av overordnet påtalemyndighet til gunst for siktede. «Overordnet» betyr høyere enn den som utstedte forelegget. Er forelegget skrevet av politiet, er det i praksis statsadvokaten som er overordnet. Loven sier ikke noe om hvilke grunner som fører til opphevelse. Den gir heller ingen regel om frist eller om at du kan kreve det.

Dermed er dette en mulighet og ikke en rett. Du kan skrive til overordnet myndighet og forklare hvorfor forelegget ikke bør stå. Typiske grunner kan være at du ikke var den som gjorde det, at nye opplysninger viser at forholdet ikke er straffbart, at boten er satt uforholdsmessig høyt eller at saken burde vært henlagt. Det er da den overordnede som vurderer, og den kan si nei.

Tenk deg om før du vedtar

Når forelegget kommer, skal det gi deg betenkningstid, som i alminnelighet bør være fra tre til ti dager (§ 256). Bruk den. Er du uenig i skyldspørsmålet, er det klokere å la være å vedta enn å prøve å få det opphevet etterpå. Da kan påtalemyndigheten ta ut tiltale, og saken kommer for retten. Hva som skjer hvis du nekter, er omtalt i artikkelen om å vedta eller nekte et forelegg.

Pengekravene til fornærmede består

Et forelegg kan også inneholde et pengekrav til den berettigede, for eksempel erstatning til en skadelidt (§ 256). Opphevingen av forelegget berører ikke slike pengekrav (§ 258 første ledd). Selv om boten faller bort, kan du fortsatt være skyldig erstatning til den som ble skadet.

Anke over vedtakelsen

Vedtakelsen av et forelegg kan påankes av partene, men anken kan bare grunnes på tre forhold (§ 259):

• at det er gjort feil ved saksbehandlingen
• at straffelovgivningen er anvendt feil til skade for siktede på forholdet som er beskrevet i forelegget, eller at straffansvaret er falt bort ved foreldelse
• at vedtakelsen ikke er bindende som viljeserklæring

Det tredje punktet kan for eksempel komme på tale hvis du ikke forsto hva du skrev under på, eller var under press. Ankefristen regnes for siktede fra vedtakelsen (§ 260), og hovedregelen for anke over dom er to uker (§ 310). Tas anken til følge, oppheves vedtakelsen. Ellers forkastes den.

Anken egner seg altså for rene feil og ikke for at du angrer. Å mene at boten er for høy, er ikke en ankegrunn.

Gjenåpning av saken

Er fristen for anke ute, kan du be om gjenåpning. Begjæringen settes fram for tingretten, og den må angi grunnlaget og de bevisene du vil påberope deg (§ 261). Retten kan forkaste begjæringen hvis den er åpenbart grunnløs. Ellers får motparten uttale seg, og retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning skal tillates. Blir gjenåpning besluttet, behandles saken av tingretten. Vilkårene for gjenåpning er omtalt i artikkelen om gjenopptakelse.

Kort oppsummert

• Overordnet påtalemyndighet kan oppheve et vedtatt forelegg til gunst for siktede, selv om det ellers har virkning som en dom.
• Loven gir ingen grunner eller frist for å oppheve vedtatt forelegg, og du kan ikke kreve det.
• Pengekrav til en berettiget som står i forelegget, berøres ikke av opphevelsen.
• Anke over vedtakelsen er mulig bare på tre grunner, og gjenåpning kan kreves i tingretten.