§ 17 h. Tingrettens behandling av båndlegging

Politiloven·LOV-1995-08-04-53

Kort oppsummert

PST må bringe båndleggingen inn for tingretten innen syv dager.
Retten avgjør om beslutningen består, og setter en frist på inntil seks måneder om gangen.
Den rammede skal som hovedregel varsles og få uttale seg.
Retten kan utsette varsel og underretning i perioder på inntil fire uker.

Lovteksten ordrett

§ 17 h. Saksbehandlingen i tingretten

Politiets sikkerhetstjeneste skal snarest mulig og senest innen syv dager etter at den har truffet beslutning etter § 17 g, bringe saken inn for tingretten, som ved kjennelse avgjør om beslutningen skal opprettholdes. Domstolloven § 149 første ledd gjelder tilsvarende. Før retten treffer kjennelsen, skal den beslutningen retter seg mot og andre som saken gjelder, varsles og gis anledning til å uttale seg. Hevder en tredjeperson å ha rett til et formuesgode som båndlegges etter dette kapitlet, avgjør retten om inngrep skal unnlates mot eller uten at det blir stilt sikkerhet.

Opprettholder retten beslutningen, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggingen. Tillatelse kan gis for inntil 6 måneder av gangen dersom særlige omstendigheter tilsier at en fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning.

Dersom underretning vil være til vesentlig skade for båndleggingen, etterforskningen eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd skal unnlates og underretning om kjennelsen utsettes. I så fall skal retten i kjennelsen sette en frist for når underretning skal skje. Fristen skal ikke overstige fire uker, men kan forlenges av retten ved kjennelse med inntil fire uker om gangen. Når fristen løper ut, skal den beslutningen retter seg mot og andre som saken gjelder, underrettes om kjennelsen og om at de kan kreve at retten avgjør om båndleggingen skal opprettholdes.

Kilde: Lovdata — Politiloven § 17 h

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva som skjer i tingretten etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har båndlagt (frosset) formuesgoder etter § 17g. PST har høyst en uke på seg til å bringe saken inn for tingretten. Retten avgjør ved kjennelse om båndleggingen skal bestå. Før retten avgjør, skal den som er rammet, og andre som saken angår, varsles og få uttale seg. Påstår en tredjeperson å ha rett til et formuesgode som er frosset, avgjør retten om inngrepet skal unnlates, og om det i så fall skal stilles sikkerhet.

Opprettholder retten båndleggingen, må den samtidig sette en tidsfrist for den. Tillatelsen kan gjelde inntil seks måneder om gangen. Det forutsetter at særlige omstendigheter gjør en ny prøving etter åtte uker uten betydning.

Noen ganger kan varsling skade båndleggingen eller etterforskningen. Da kan retten bestemme at varselet før kjennelsen sløyfes, og at beskjeden om kjennelsen utsettes. Retten setter en frist for når den rammede skal få beskjed. Fristen kan ikke være lengre enn fire uker, men retten kan forlenge den med inntil fire uker om gangen. Når fristen er ute, skal den rammede og andre berørte få vite om kjennelsen, og at de kan kreve ny rettslig prøving av båndleggingen.

Paragrafen bygger på § 17g, der ledelsen i PST beslutter båndlegging. Domstolloven § 149 første ledd gjelder tilsvarende. Den sier at en frist som ender på lørdag eller helgedag, forlenges til neste virkedag. Det får betydning for fristen på syv dager. § 17i regulerer når båndlegging skal opphøre, og § 17j gir PST adgang til å pålegge andre å hjelpe til. Nabobestemmelsen § 17l sier at straffeprosessloven gjelder for båndleggingssaker så langt den passer.

Eksempel: Den syvende dagen etter PSTs beslutning faller på en lørdag. Da forlenges fristen til nærmeste virkedag. En tredjeperson som hevder å eie et av godene, kan la retten ta stilling til det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i politiloven →