Avhør hos politiet: rettighetene dine som mistenkt

Dette skal politiet fortelle deg før første spørsmål

Reglene står i straffeprosessloven § 232. Før politiet avhører en mistenkt, skal han gjøres kjent med hva saken gjelder, og med at han ikke har plikt til å forklare seg. Påtaleinstruksen (forskriften med utfyllende regler for politiet og påtalemyndigheten) går lenger i § 8-1. Der står det at du også skal få vite om en eventuell siktelse, og at du har rett til forsvarer på ethvert trinn av saken, også i politiets avhør av deg.

I praksis leser etterforskeren dette opp ved starten av avhøret, ofte etter et fast skjema. Det står deretter i avhørsrapporten at du har fått informasjonen. Har du ikke forstått hva du er mistenkt for, kan du be om at det blir forklart på nytt. Du kan ikke ta stilling til om du vil snakke hvis du ikke vet hva du skal snakke om.

Du kan bli spurt om navn, stilling og bopel. Politiet vil også fylle ut en personaliarapport med opplysninger som fødselsnummer og adresse. Det er noe annet enn selve forklaringen om saken.

Retten til å tie, og hvordan du kan bruke den

Ingen kan pålegge deg å forklare deg for politiet. Det følger av straffeprosessloven § 230. Du kan si nei til hele avhøret. Du kan også svare på noen spørsmål og la være å svare på andre. Det er lov å begynne å forklare seg og så stoppe underveis.

Innkaller politiet deg, har du likevel plikt til å møte på politistasjonen. Møteplikten gjelder bare for å avklare om du vil forklare deg. Du må ikke gi noen forklaring når du først er der.

Mange tror at det å tie blir tolket som en innrømmelse. Hovedregelen er at taushet ikke er bevis for skyld. Politiet kan likevel avgjøre saken på grunnlag av det de ellers har. Påtaleinstruksen sier at en mistenkt som nekter, kan få høre hva som foreligger i saken, og skal få vite at påtalemyndigheten kan ta sin avgjørelse ut fra disse opplysningene. Å tie stopper altså ikke saken. Du mister bare muligheten til å legge fram din versjon akkurat da.

Forklarer du deg, blir du oppfordret til å si sannheten. En mistenkt straffes ikke for å forklare seg uriktig om det han selv er mistenkt for, etter straffeloven § 221 annet ledd. Men en løgn som blir avslørt, svekker troverdigheten din resten av saken. Og skylder du på en annen person som er uskyldig, kan det være straffbart som uriktig anklage.

Forsvarer under avhøret

Etter straffeprosessloven § 94 har du rett til å la deg bistå av en forsvarer du velger selv, på ethvert trinn av saken. Ber du om det, skal forsvareren få være til stede i avhøret, etter påtaleinstruksen § 8-4. Du kan be om at avhøret ikke starter før forsvareren har kommet, eller at det blir flyttet til en annen dag.

Én begrensning overrasker mange. Mens avhøret pågår, kan du ikke rådføre deg med forsvareren før du svarer på et spørsmål, med mindre politiet sier ja. Det er derfor vanlig å ta en prat med forsvareren før avhøret og be om pause hvis noe nytt dukker opp.

Om staten betaler, avhenger av situasjonen. Er du pågrepet og det er klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer, skal du så vidt mulig få offentlig forsvarer (12 timer hvis du var under 18 år da handlingen skjedde). Ellers må du som regel betale en forsvarer selv under etterforskingen. Retten kan oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det, for eksempel at du har en funksjonsnedsettelse eller er i en psykisk tilstand som gjør at du trenger det. Politiet skal selv vurdere fortløpende om det er slike grunner. Mer om dette står i artikkelen om forsvarer betalt av staten.

Grensene for hvordan politiet kan avhøre deg

Straffeprosessloven § 92 setter rammene for selve avhøret. Politiet kan ikke bruke løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang. Avhøret skal ikke ta sikte på å trette deg ut, og du skal få vanlige måltider og nødvendig hvile.

Påtaleinstruksen § 8-2 legger til noen regler som er nyttige å kjenne:

• Spørsmålene skal ikke stilles slik at de forutsetter at du har innrømmet noe du ikke har innrømmet.
• Politiet kan ikke antyde at siktelsen blir mildere hvis du tilstår.
• Etterforskeren skal opptre rolig og hensynsfullt.
• Du skal få mulighet til å imøtegå det mistanken bygger på, og få fram det som taler til din fordel.

Brytes disse reglene, kan det svekke verdien av forklaringen som bevis senere. Si fra med en gang hvis du mener avhøret går over streken, og be om at det blir skrevet i rapporten.

Innrømmer du forholdet, skal du spørres om du erkjenner deg skyldig. Er tilståelsen klar og saken passer for det, kan du bli spurt om du samtykker til tilståelsesdom (en forenklet dom i tingretten uten vanlig rettssak). Du kan si nei, eller be om å få tenke over det.

Forklaringen skrives ned, og du kan rette den

Det du sier, skal skrives ned. Etter straffeprosessloven § 230 femte ledd skal forklaringen leses opp for deg, eller du kan lese den selv. Vil du ha endringer, skal de tas inn som tillegg i rapporten. Du blir bedt om å signere, men du har ikke plikt til det. Nekter du å skrive under, skal politiet notere det.

Politiet kan også ta lydopptak, men de skal si fra på forhånd. Les forklaringen nøye før du godtar den. Det er lett å overse et ord som endrer meningen, for eksempel «slo» i stedet for «dyttet». Hvordan du går fram, står i artikkelen om å lese og rette forklaringen.

Er du under 18 år

For unge mistenkte gjelder noen ekstra regler. Vergen, som oftest foreldrene, bør som regel få være til stede under avhøret og uttale seg. Påtaleinstruksen § 8-3 sier i tillegg at barnevernstjenesten så vidt mulig skal få anledning til å være med. Når du er under 18, er det vergen som velger forsvarer.

Retten til å tie gjelder fullt ut også for deg. Foreldrene dine kan ikke bestemme at du skal forklare deg.

Kort oppsummert

• Som mistenkt i avhør hos politiet har du rett til å tie, helt eller delvis, og politiet skal si det til deg før avhøret.
• Du skal få vite hva saken gjelder og om du er siktet.
• Du har rett til forsvarer etter eget valg, og forsvareren kan være til stede i avhøret.
• Politiet kan ikke bruke løfter, trusler, tvang, uriktige opplysninger eller slite deg ut.
• Les forklaringen før du godtar den. Rettelser skal føres inn i rapporten.