Må jeg oppgi hvem som kjørte bilen min i fotoboksen?

Eieren svarer ikke automatisk for fotoboksen

Fotoboksen registrerer en bil og en fart. Boten gis til føreren, ikke eieren, og kravet om å betale en fartsbot følger ikke av at bilen står i ditt navn. Brevet fra politiet kan likevel komme til deg, fordi eieren er den politiet finner i registeret. Hva som gjelder når bildet viser en annen fører, er omtalt i fotoboksbildet viser en annen fører.

Spørsmålet her er smalere: må du si hvem som kjørte?

Er du mistenkt, kan du tie

Hvis politiet mener at du selv kjørte, er du mistenkt. Da gjelder straffeprosessloven § 232: før avhør skal du gjøres kjent med hva saken gjelder og at du ikke har plikt til å forklare deg. Det er ikke noe krav om at du må anmelde deg selv.

Politiet må i så fall finne bevisene andre steder.

Er du vitne, er plikten svakere for politiet enn for retten

Er du ikke mistenkt, men eier av bilen, kan du være vitne. Reglene er:

• Politiet kan ikke pålegge noen å gi forklaring, jf. straffeprosessloven § 230. Du kan likevel bli innkalt til å møte på politistasjonen for å avklare om du vil forklare deg.
• Når saken kommer for retten, plikter du etter straffeprosessloven § 108 å møte som vitne og forklare deg.
• Du kan nekte å svare på spørsmål som vil kunne utsette deg selv for straff, etter § 123.

Dette gir et skille som er lett å glemme. Du kan avstå fra å svare politiet, men du kan ikke avstå fra å møte i retten og svare der, med mindre et av fritakene gjelder.

Fritak for nærstående

Etter straffeprosessloven § 122 er siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken fritatt for vitneplikt. Det samme gjelder fraskilte og personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Retten kan også frita forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersøsken.

Er det kona, sønnen, samboeren eller broren din som kjørte, kan du altså velge å ikke forklare deg om det i retten. Den nærstående kan også selv bruke retten til å tie som mistenkt.

Hvis du velger å forklare deg

Du kan også velge å svare. Er du mistenkt og villig til å forklare deg, skal du etter § 232 oppfordres til å forklare deg sannferdig. Det du sier, blir skrevet ned og kan brukes i saken.

Det kan være fornuftig å tenke gjennom på forhånd hva du vil si. En forklaring gir du ikke bare for din egen del. Peker du på en annen, kan den du peker på bli siktet.

Uriktige opplysninger er ikke et alternativ

Å gi politiet uriktige opplysninger er ikke en måte å beskytte noen på. Etter straffeloven § 222 straffes den som ved uriktige opplysninger til politiet skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse, med bot eller fengsel inntil 3 år. Å peke ut feil person kan altså bli en straffesak i seg selv.

Du står dermed fritt til å tie, men ikke til å gi falske opplysninger.

Hva politiet kan gjøre i stedet

At du ikke svarer, avslutter ikke saken. Politiet kan bruke fotoboksbildet, andre bilder, vitner og opplysninger om hvem som har bruk for bilen. Er bildet uklart, blir det en bevisvurdering. Klarer ikke politiet å slå fast hvem som kjørte, blir ingen straffet.

Kort oppsummert

• Du må ikke forklare deg for politiet om hvem som kjørte, og du har ikke plikt til å anmelde deg selv.
• For retten har du vitneplikt, men ektefelle, samboer, slektninger i rett linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt.
• Du kan nekte å svare når svaret kan utsette deg selv eller en nærstående for straff.
• Å gi uriktige opplysninger kan være straffbart etter straffeloven § 222.