Kan jeg be politiet etterforske noe som taler til min fordel?
Ja, du kan be politiet etterforske ting som taler til din fordel, og politiet har plikt til å ta det på alvor. Straffeprosessloven § 226 sier at etterforskningen skal være objektiv og klarlegge både det som taler mot og det som taler for den mistenkte. Politiet bestemmer selv hvilke skritt de tar, men sier de nei, kan du be retten om å gjennomføre skritt som kan avkrefte mistanken. Det følger av § 241.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Politiets plikt til å etterforske begge veier
Etter straffeprosessloven § 226 skal etterforskningen være objektiv. Når en bestemt person er mistenkt, skal politiet søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham. Formålet er å finne ut hva som faktisk skjedde, ikke å bygge en sak.
Plikten gjelder uansett om du ber om det. Men i praksis vet du ofte ting politiet ikke vet. Du kjenner vitnene, vet hvor du var og hvilke kvitteringer eller meldinger som finnes. Gir du ikke politiet opplysningene, er det lett at de ikke blir undersøkt.
Slik ber du om etterforskning til din fordel
Den enkleste veien er å si det i avhøret. Fortell konkret hva du mener politiet bør undersøke, og hvorfor. Det blir skrevet inn i avhørsrapporten.
Du kan også skrive til politiet etterpå, eller la forsvareren gjøre det. Et godt brev:
- nevner saksnummeret
- sier konkret hva politiet bør gjøre, for eksempel avhøre en bestemt person eller hente opptak fra et bestemt kamera
- forklarer hva det kan vise, og hvorfor det har betydning
- legger ved det du selv har av dokumentasjon
Send brevet til politijuristen som har ansvaret for saken (påtaleansvarlig). Er saken sendt videre til statsadvokaten, kan du skrive dit.
Vær rask. Videoopptak blir ofte slettet etter kort tid. Vitner glemmer. Telefondata kan være vanskelige å få tak i etter en stund.
Hva du typisk kan be om
Det vanligste er å be politiet avhøre vitner som kan bekrefte din versjon. Det kan være noen som var til stede, eller noen som kan si hvor du var.
Opptak fra overvåkingskameraer er ofte nyttige. De kan finnes i butikker, på holdeplasser, i parkeringshus eller på private hus.
Elektroniske spor kan vise hvor du var, som betalinger, billetter eller innsjekking på et treningssenter.
Du kan be om at et funn blir analysert, for eksempel at et klesplagg eller et våpen blir undersøkt for DNA eller fingeravtrykk som kan peke mot en annen person.
I noen saker trengs en sakkyndig, for eksempel en lege som vurderer om en skade kan ha oppstått slik du forklarer.
Når politiet sier nei: begjæring til retten
Politiet er ikke forpliktet til å gjøre alt du ber om. De kan mene at et skritt er unødvendig eller ikke kan gi noe. Da har du en vei videre.
Etter straffeprosessloven § 241 kan en mistenkt som det pågår etterforskning mot, be retten om å foreta rettergangsskritt (rettslige undersøkelser) for å avkrefte mistanken. Retten plikter å ta begjæringen til følge, med mindre skrittet må anses uegnet til å avkrefte mistanken. Det kan for eksempel være et rettslig avhør av et vitne, oppnevning av en sakkyndig eller at retten pålegger noen å utlevere bevis.
Regelen gjelder også når etterforskningen er innstilt på grunn av bevisets stilling. Har saken blitt henlagt fordi det ikke var nok bevis, men du vil ha mistanken avkreftet helt, kan du derfor også bruke § 241.
Begjæringen sendes til tingretten. Forsvareren skriver den gjerne, men du kan gjøre det selv.
Få oversikt gjennom innsyn
Det er lettere å peke på det som mangler når du vet hva politiet har. Du har rett til å be om innsyn i sakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242. Innsyn kan nektes så lenge det kan skade etterforskningen. Når etterforskningen er nær ferdig, får du vanligvis se det meste.
Bilal og alibiet på treningssenteret
Bilal (26) blir avhørt som mistenkt for et innbrudd i en elektronikkbutikk en tirsdag kveld. Et vitne mener å ha sett ham utenfor butikken. Bilal sier at han var på trening den kvelden, i en annen bydel.
I avhøret ber han politiet om å hente inn loggen for innsjekking på treningssenteret og opptakene fra inngangen. Han gir også navnet på kompisen han trente med. To uker senere har ingen tatt kontakt med kompisen. Forsvareren sender et brev til politijuristen og minner om at senteret sletter opptak etter 30 dager.
Politiet henter loggen og opptakene. De viser Bilal ved inngangen 19.42 og ved utgangen 21.10. Innbruddet skjedde 20.30. Saken mot ham blir henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist, og politiet ser videre på andre mistenkte.
Hva du ikke bør gjøre selv
Du kan samle dokumentasjon selv, som kvitteringer, meldinger og bilder. Men vær forsiktig med å kontakte vitner eller den som har anmeldt deg. Å påvirke noen som har forklart seg for politiet eller har anmeldt et forhold, med trusler eller annen rettsstridig atferd, er straffbart etter straffeloven § 157. Det kan også gi grunnlag for pågripelse på grunn av fare for bevisforspillelse. La politiet eller forsvareren ta kontakten.
Kort oppsummert
- Politiet skal etterforske både det som taler mot og det som taler for deg.
- Du kan be om etterforskning til din fordel i avhøret eller i et brev til påtaleansvarlig.
- Be raskt, og vær konkret om hva som skal undersøkes og hvorfor.
- Sier politiet nei, kan du be retten om skritt som kan avkrefte mistanken etter § 241, og retten må som hovedregel si ja.
- Ikke kontakt vitner eller den som anmeldte deg selv.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.