Etterforskning av en straffesak: fra anmeldelse til påtaleavgjørelse

Når politiet starter en etterforskning

De fleste saker starter med en anmeldelse. Det kan være en privatperson, en butikk, en arbeidsgiver eller en offentlig etat som melder fra. Politiet kan også starte på eget initiativ, for eksempel etter en trafikkontroll eller et tips.

Terskelen står i straffeprosessloven § 224. Etterforskning foretas når det er «rimelig grunn» til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold som det offentlige forfølger. Det er en lav terskel. Politiet trenger ikke å tro at noe straffbart har skjedd. Det holder at det er fornuftig å undersøke det.

Ikke alle anmeldelser fører til etterforskning. Mangler det holdepunkter, eller gjelder saken noe som ikke er straffbart, kan politiet henlegge straks uten å gjøre mer. Det skjer ofte med anmeldelser av krangler om penger som egentlig er sivile tvister.

Loven gir også regler for barn. Er den som kan ha gjort det mellom 12 og 15 år, skal saken etterforskes selv om barnet ikke kan straffes. Under 12 år kan politiet etterforske, men har ingen plikt til det.

Hvem som leder etterforskningen, og kravet om objektivitet

Etterforskningen utføres av politiet, men den besluttes, ledes og avsluttes av påtalemyndigheten. Det følger av § 225. I hvert politidistrikt finnes politijurister med påtalekompetanse. De bestemmer hva som skal gjøres, og de tar avgjørelsen til slutt. Etterforskerne gjør selve arbeidet: avhør, åstedsundersøkelser, innhenting av video og dokumenter.

Over politijuristene står statsadvokatene og øverst riksadvokaten. De kan gi pålegg om å starte eller stanse etterforskning og om hvordan den skal gjøres.

Etter straffeprosessloven § 226 skal etterforskningen være objektiv. Er en bestemt person mistenkt, skal politiet søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham. Politiet skal altså ikke bare lete etter bevis for skyld. Har mistenkte et alibi eller et vitne som kan forklare hva som skjedde, skal det også sjekkes.

Samme paragraf sier at etterforskningen skal gjennomføres så raskt som mulig, og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe.

Etterforskningsskrittene som er vanligst

Hva politiet gjør, avhenger av saken. I en enkel butikktyverisak kan det være nok å hente videoopptak og ta et kort avhør. I en voldssak vil politiet ofte avhøre fornærmede, vitner og mistenkte, innhente legeerklæring og kanskje gjøre en åstedsundersøkelse. I økonomiske saker går mye av tiden med til å skaffe og analysere dokumenter og kontoutskrifter.

Ved mistanke om alvorligere lovbrudd kan politiet bruke tvangsmidler, for eksempel ransaking, beslag eller pågripelse. Mange av disse kan bare brukes når retten har gitt tillatelse, eller må forelegges retten etterpå. Den som rammes, kan som regel be retten prøve inngrepet.

Mistenkte og vitner har ikke plikt til å forklare seg for politiet. De har likevel plikt til å møte når de er innkalt, for å avklare om de vil forklare seg.

Mistenkt, siktet og rettighetene underveis

Du er mistenkt når politiet etterforsker om du kan ha gjort noe straffbart. Du blir siktet etter § 82 når påtalemyndigheten erklærer deg siktet, eller når det besluttes pågripelse, ransaking, beslag eller liknende mot deg. Som siktet har du sterkere stilling, og foreldelsesfristen for lovbruddet avbrytes.

Både mistenkte, forsvareren og fornærmede kan be om innsyn i sakens dokumenter etter § 242. Innsyn kan nektes så lenge det kan skade etterforskningen. Nektes du innsyn, kan du be retten avgjøre spørsmålet. Mistenkte har også rett til forsvarer på alle trinn av saken, og i noen tilfeller dekker staten forsvareren.

Fornærmede har rett til å bli holdt orientert og får i mange saker oppnevnt bistandsadvokat. Etter at etterforskningen er ferdig, kan både mistenkte og fornærmede klage på avgjørelsen.

Etterforskning av en straffesak: hvor lang tid det tar

Det er ikke mulig å gi ett svar. En enkel sak med en tilstående mistenkt kan avgjøres på noen uker. En stor økonomisk sak eller en sak med mange mistenkte kan ta flere år. Mange saker ligger dessuten en periode og venter på at noen skal ha tid til dem.

Loven har likevel noen holdepunkter. Straffeprosessloven § 249 sier at spørsmålet om påtale skal avgjøres så snart saken er tilstrekkelig opplyst, og innen rimelig tid etter at noen er å anse som mistenkt. Var mistenkte under 18 år da handlingen skjedde, skal påtalespørsmålet avgjøres innen seks uker. Fristen kan overskrides hvis hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.

Sitter mistenkte i varetekt, går det raskere. Retten skal løslate hvis etterforskningen ikke drives med tilstrekkelig hurtighet.

Tar saken lenger tid enn rimelig, og det ikke er mistenktes skyld, kan det gi mildere straff hvis saken ender med dom. Lang saksbehandlingstid kan også være brudd på retten til rettergang innen rimelig tid etter EMK artikkel 6.

Påtaleavgjørelsen: slik kan saken ende

Når etterforskningen er ferdig, tar påtalemyndigheten stilling. Hvem som avgjør, henger sammen med strafferammen. Politiet avgjør de fleste saker med strafferamme på inntil ett år og en del andre. Statsadvokaten avgjør tiltale i alvorligere saker, og riksadvokaten i de mest alvorlige.

Henleggelse betyr at saken avsluttes uten reaksjon. Etter straffeprosessloven § 62 a skal saken henlegges når straffansvar ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller bevismessige grunner. Den kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, for eksempel når forholdet er bagatellmessig, eller når ressursbruken ikke står i rimelig forhold til saken. I praksis ser du begreper som «bevisets stilling», «intet straffbart forhold» og «kapasitetshensyn».

Påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten mener du er skyldig, men lar være å straffe deg fordi særlige grunner tilsier det. Den kan være betinget, med en prøvetid på normalt to år.

Forelegg er et tilbud om å avgjøre saken med en bot eller annen reaksjon uten rettssak. Vedtar du forelegget, får det samme virkning som en dom. Vedtar du det ikke, kan saken bringes inn for tingretten.

Overføring til konfliktrådet betyr at saken løses gjennom et møte mellom partene. Det krever samtykke.

Tiltale betyr at saken skal opp i retten. Tiltalebeslutningen beskriver hva du anklages for og hvilket straffebud som påstås brutt.

Når saken er avgjort: klage og gjenopptakelse

De fleste påtaleavgjørelser kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet etter § 59 a. Fristen er tre uker fra du fikk melding om vedtaket. Mistenkte kan klage på grunnen til henleggelsen, og fornærmede kan klage over at saken ble henlagt. Er du siktet og får påtaleunnlatelse, kan du i stedet kreve at saken bringes inn for retten etter § 71, innen en måned.

En henlagt sak kan tas opp igjen. Er saken henlagt etter bevisets stilling, kan forfølgningen tas opp på nytt hvis det senere dukker opp bevis av vekt. Overordnet påtalemyndighet kan også omgjøre en henleggelse innen tre måneder.

Kort oppsummert

• Etterforskning starter når det er rimelig grunn til å undersøke om noe straffbart har skjedd, og ledes av påtalemyndigheten.
• Politiet skal undersøke både det som taler mot og det som taler for den mistenkte.
• Hvor lang tid etterforskning av en straffesak tar, varierer fra uker til år, men påtalespørsmålet skal avgjøres innen rimelig tid, og innen seks uker for mistenkte under 18 år som hovedregel.
• Saken ender med henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg, konfliktråd eller tiltale.
• Avgjørelsen kan som regel påklages innen tre uker.