Etter avhøret: dette skjer videre i saken din
Etter avhøret fortsetter politiet etterforskingen til saken er godt nok opplyst. Deretter avgjør påtalemyndigheten saken, enten ved henleggelse, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktrådet, forelegg eller tiltale. Du skal få skriftlig beskjed om avgjørelsen. Mens du venter, kan du be om innsyn, foreslå nye undersøkelser og gi en ny forklaring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva skjer etter avhør: etterforskingen fortsetter
Avhøret av deg er sjelden det siste politiet gjør. De kan avhøre vitner, hente inn video, sjekke telefondata eller be om en teknisk analyse. Hvor mye som gjøres, avhenger av hvor alvorlig saken er og hva som er uklart.
Etterforskingen skal være objektiv. Etter straffeprosessloven § 226 skal politiet klarlegge både det som taler mot deg og det som taler til din fordel. Den skal også gjennomføres så raskt som mulig, slik at ingen blir utsatt for mistanke lenger enn nødvendig.
Politiet kan innkalle deg til nytt avhør hvis det dukker opp nye opplysninger. Du har samme rett til å tie da som første gang.
Hvor lang tid det tar før saken avgjøres
Det finnes ingen fast frist for voksne. Straffeprosessloven § 249 sier at påtalespørsmålet skal avgjøres så snart saken er tilstrekkelig opplyst, og innen rimelig tid etter at du ble mistenkt. Enkle saker kan avgjøres på noen uker. Saker med mange vitner eller digitale spor kan ta måneder.
For unge er regelen strengere. Var du under 18 år da handlingen skjedde, skal påtalespørsmålet avgjøres innen 6 uker etter at du ble mistenkt. Fristen kan likevel brytes hvis etterforskingen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.
De mulige utfallene av saken
Når etterforskingen er ferdig, tar påtalemyndigheten stilling. De vanligste utfallene er disse:
- Henleggelse. Saken skal henlegges når det ikke kan bevises at du har gjort noe straffbart, eller når det er andre rettslige hindringer. Den kan også henlegges fordi saken er bagatellmessig eller vil kreve ressurser som ikke står i forhold til betydningen. Reglene står i straffeprosessloven § 62 a.
- Påtaleunnlatelse. Påtalemyndigheten mener skylden er bevist, men lar være å reise sak fordi særlige grunner taler for det. Den kan gis på vilkår, for eksempel at du ikke begår nye lovbrudd i en prøvetid som normalt er to år.
- Overføring til konfliktrådet. Krever at skylden anses bevist og at både du og fornærmede samtykker.
- Forelegg. Et tilbud om å gjøre opp saken med bot eller inndragning uten rettssak. Vedtar du det, får det samme virkning som en dom.
- Tiltale. Saken sendes til retten. Har du tilstått og saken passer for det, kan den i stedet avgjøres ved tilståelsesdom (forenklet behandling i tingretten).
Hva en påtaleunnlatelse betyr for rullebladet, står i artikkelen om påtaleunnlatelse og rulleblad.
Du skal få beskjed om avgjørelsen
Når en sak blir henlagt, skal den som saken var rettet mot få skriftlig melding. Det følger av straffeprosessloven § 73 og påtaleinstruksen § 17-2. Meldingen skal si at du kan klage, hvor klagen skal sendes, og hva fristen er. Var du aldri siktet, kan politiet i noen tilfeller la være å gi beskjed, hvis det kan skade muligheten til å oppklare saken senere.
Ved påtaleunnlatelse får du også en skriftlig underretning med kopi av siktelsen. Får du forelegg, får du det forkynt (formelt overlevert) med en frist for å svare. Ved tiltale får du tiltalebeslutningen.
Hvis du er uenig i avgjørelsen
Etter straffeprosessloven § 59 a kan vedtak fra påtalemyndigheten påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretningen. Som mistenkt er det særlig henleggelsesgrunnen det kan være aktuelt å klage på, for eksempel hvis saken er henlagt etter bevisets stilling og du mener det burde stått at intet straffbart forhold er bevist.
Har du fått påtaleunnlatelse fordi påtalemyndigheten mener skylden er bevist, men du mener du er uskyldig, er veien en annen. Da kan du kreve at saken bringes inn for retten. Fristen for det er én måned etter at du fikk meldingen, etter straffeprosessloven § 71. Et forelegg klager du heller ikke på. Du nekter å vedta det, og påtalemyndigheten må da sende saken til retten hvis den vil gå videre.
Dette kan du gjøre mens du venter
Du trenger ikke sitte stille. Du kan be om innsyn i sakens dokumenter. Du kan sende inn opplysninger eller navn på vitner som kan bekrefte din forklaring, og be om å få forklare deg på nytt. Mener du at et bestemt undersøkelsesskritt kan avkrefte mistanken, kan du be retten om det, etter straffeprosessloven § 241.
Hører du ingenting på lenge, kan du ringe politiet og spørre om status. Oppgi saksnummeret.
Joakim venter på svar
Joakim (19) blir avhørt i februar som mistenkt for å ha delt et nakenbilde av en tidligere kjæreste. Han nekter, og sier at telefonen hans var lånt ut den kvelden. Han oppgir navnet på kameraten som lånte den.
Politiet avhører kameraten i mars og tar ut data fra en skylagringstjeneste. I mai får Joakim et brev om at saken er henlagt etter bevisets stilling. Brevet opplyser om klagefristen på tre uker. Joakim vurderer å klage over henleggelsesgrunnen, men lar det være. Fornærmede har en egen klagerett. Saken kan dessuten tas opp igjen hvis det senere dukker opp nye bevis av vekt.
Kort oppsummert
- Etter avhøret fortsetter etterforskingen, og politiet skal undersøke både det som taler for og mot deg.
- For voksne er det ingen fast frist. For unge under 18 skal påtalespørsmålet normalt avgjøres innen 6 uker.
- Saken kan ende med henleggelse, påtaleunnlatelse, konfliktråd, forelegg eller tiltale.
- Du skal få skriftlig melding om avgjørelsen. Klagefristen på en henleggelse er tre uker.
- Mens du venter, kan du be om innsyn, gi nye opplysninger og be om et nytt avhør.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.