Hvor lang tid går det før politiet tar kontakt etter anmeldelsen?

Hvorfor det ikke finnes én fast tid

Politiet prioriterer saker etter hvor alvorlige de er, og etter hvor stor sjanse det er for å oppklare dem. Straffeprosessloven § 226 sier at etterforskningen skal gjennomføres «så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe». Det er et krav om fart, men ingen tidsgrense du kan regne med.

Tiden avhenger blant annet av:

• om noen er i fare, eller om lovbruddet fortsatt pågår
• om gjerningspersonen er kjent
• om det finnes spor som kan forsvinne, som videoopptak eller vitner som reiser bort
• hvor mange saker distriktet har

Vold, trusler, overgrep og brudd på besøksforbud blir som regel fulgt opp raskt. Et sykkeltyveri uten spor kan bli vurdert flere uker senere, og ofte ender det med et brev om henleggelse.

Hva som skjer etter at anmeldelsen er levert

Når anmeldelsen er registrert, vurderer politiet om det skal etterforskes. Etter § 224 skjer det når det er rimelig grunn til å undersøke om noe straffbart har skjedd. Er det klart at forholdet ikke er straffbart, kan påtalemyndigheten etter påtaleinstruksen § 7-4 henlegge uten etterforskning.

Velger politiet å etterforske, kan det skje mye uten at du merker det. De kan hente inn videoopptak, kontoutskrifter eller telefondata, og avhøre andre før de tar kontakt med deg. I noen saker er det et poeng at mistenkte ikke får vite om saken for tidlig.

Taushet fra politiet betyr derfor ikke nødvendigvis at ingenting skjer. Det kan bety at saken er ute hos en annen etterforsker eller venter på svar fra en bank.

Når politiet tar kontakt etter anmeldelse

Politiet tar som regel kontakt når de trenger noe mer fra deg. Det vanligste er et avhør, der du forklarer deg nærmere om hendelsen. Avhøret kan skje på politistasjonen, på telefon eller over video.

Første gang du som fornærmet blir avhørt, skal politiet informere deg om rettighetene dine i saken. Det følger av § 93 e. Har du fått oppnevnt bistandsadvokat, skal politiet også holde deg orientert om utviklingen og framdriften. Andre fornærmede skal informeres etter behov.

Politiet kan også kontakte deg for å be om flere bevis, en legeerklæring eller en liste over det som ble stjålet. Svar så raskt du kan, og oppgi saksnummeret når du sender noe.

Slik følger du med på saken selv

Du trenger ikke vente passivt. Du kan:

1. Ringe eller skrive til politiet og oppgi saksnummeret. Spør om saken er tildelt noen, og om de trenger noe fra deg.
2. Be om innsyn i sakens dokumenter. Som fornærmet har du rett til det etter § 242, så lenge det ikke skader etterforskningen eller andre.
3. Ettersende nye bevis eller opplysninger, alltid med saksnummeret.
4. Si fra om det skjer nye ting, for eksempel nye trusler. Det kan endre prioriteringen.

Opplever du at du er i fare, ring 112. Ikke vent på at politiet skal kontakte deg.

Brevet om henleggelse og klagefristen

Blir saken henlagt, skal du som fornærmet som har anmeldt, få skriftlig underretning etter påtaleinstruksen § 17-2. Brevet skal opplyse om at du kan klage, og hvor klagen skal sendes. Brevet oppgir også grunnen til henleggelsen, for eksempel «ukjent gjerningsperson» eller «bevisets stilling». Hva de ulike grunnene betyr, står i artikkelen om forskjellen på henleggelsesgrunnene.

Klagefristen er tre uker fra brevet kom fram til deg, etter § 59 a. Får du aldri noe brev, løper fristen fra du fikk eller burde skaffet deg kjennskap til avgjørelsen. Har det gått lang tid uten svar, er det derfor lurt å spørre.

Kort oppsummert

• Det er ingen fast frist for når politiet tar kontakt etter anmeldelse; etterforskningen skal skje så raskt som mulig.
• Alvorlige saker følges opp raskt, mens små saker uten spor ofte avgjøres uten kontakt med deg.
• Første gang du blir avhørt som fornærmet, skal du få vite rettighetene dine.
• Du kan selv spørre om saken, be om innsyn og ettersende bevis med saksnummeret.
• Henleggelse skal varsles skriftlig, og klagefristen er tre uker.