Hvem skal få vite at jeg er pågrepet?
Når du er pågrepet, skal politiet sørge for at husstanden din eller en annen person du peker ut, får beskjed. Du kan selv si at du ikke vil at noen skal varsles, og da sendes det som hovedregel ingen beskjed. Politiet kan bare la være å varsle familie mot din vilje hvis varselet vil være til vesentlig skade for etterforskningen, og da skal retten ta stilling til det. Arbeidsgiveren din får ikke vite noe fra politiet på grunn av selve pågripelsen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Varsle familie når du er pågrepet: hovedregelen
Regelen står i straffeprosessloven § 182. Når pågripelse er foretatt, skal påtalemyndigheten sørge for underretning til «den pågrepnes husstand eller annen person han utpeker».
Det er altså du som bestemmer hvem som får beskjed. Husstanden er de du bor sammen med, som samboer, ektefelle eller voksne barn. Bor du alene eller vil at en annen skal vite det, kan du peke ut en søster, en venn eller en nabo. Mange velger den som må ta seg av noe hjemme: hente barn i barnehagen, lufte hunden eller låse døra.
Plikten ligger på politiet. Du trenger ikke ringe selv, og loven gir deg heller ingen egen rett til å låne telefon for å gjøre det. Si tydelig til politiet hvem du vil skal varsles, og gi et telefonnummer.
Når du ikke vil at noen skal vite det
Noen ønsker ikke at familien skal få vite om pågripelsen. Kanskje regner du med å bli sluppet ut om noen timer, eller du vil fortelle det selv.
Loven tar hensyn til det. Ønsker du ikke varsel, gis det ikke, med mindre særlige grunner taler for det. Et slikt tilfelle kan være at du har små barn hjemme alene, og at noen må ta seg av dem. Da kan barnas behov veie tyngre enn ønsket ditt om å holde saken skjult.
Når politiet kan la være å varsle
Det finnes ett unntak som går mot din vilje. Varsel kan unnlates hvis det antas at det vil være til vesentlig skade for etterforskningen. Typisk er saker der personen du vil varsle, selv er mistenkt eller kan være med på å fjerne bevis. Ber du om at broren din skal varsles, og politiet mistenker at han var med på innbruddet, kan en telefon til ham ødelegge muligheten for å finne tyvegodset.
Kravet er «vesentlig» skade. At det er litt upraktisk for politiet, er ikke nok.
Unnlater politiet å varsle, skal spørsmålet legges fram for retten første gang du fremstilles. Det skjer i fengslingsmøtet, som etter § 183 skal holdes snarest og innen 48 timer hvis politiet vil beholde deg. Retten tar da stilling til om nekten kan fortsette. Politiet kan med andre ord ikke holde familien uvitende i lang tid uten at en dommer har vurdert det.
Forsvareren, barnevernet og ambassaden
Forsvareren din er en egen kanal. Er det klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer, skal du så vidt mulig ha forsvarer straks, etter § 98. For den som var under 18 år da handlingen skjedde, gjelder 12 timer. Du kan be forsvareren om å ta kontakt med noen for deg, så lenge du ikke er underlagt restriksjoner som hindrer det.
Er du under 18 år, er det flere som skal vite. Vergene dine, som oftest foreldrene, bør som regel få være til stede når du avhøres. Blir det begjært fengsling, skal påtalemyndigheten varsle barnevernstjenesten, som skal møte i fengslingsmøtet.
Er du utenlandsk statsborger, kan du be om at ambassaden eller konsulatet i landet ditt blir varslet. Norge har sluttet seg til en internasjonal avtale om konsulært samkvem, og etter den skal politiet informere deg om denne muligheten.
Arbeidsgiveren og andre utenfor familien
Politiet varsler ikke arbeidsgiveren din om at du er pågrepet. Politiet har taushetsplikt om opplysninger i straffesaker, og regelen om underretning gjelder bare husstanden eller personen du selv peker ut.
Det kan likevel bli et praktisk problem hvis du ikke møter på jobb. Du kan be den som blir varslet, om å gi arbeidsgiveren beskjed om at du er borte, uten å si hvorfor. Du har ikke plikt til å fortelle arbeidsgiveren at du er pågrepet, men fravær uten beskjed kan få følger etter arbeidsrettslige regler. Varer frihetsberøvelsen lenge, blir dette et eget spørsmål.
Kasper og barna på SFO
Kasper (41) blir pågrepet i 14-tiden en torsdag i forbindelse med en sak om grovt bedrageri. Han og ekskona har barna annenhver uke, og denne uka bor de hos ham. De skal hentes på SFO klokka 16.
Kasper sier til politiet at han ikke vil at ekskona skal få vite noe. Politiet forklarer at noen må hente barna. Det er en særlig grunn som taler for varsel. Kasper peker da ut moren sin, og politiet ringer henne. Hun henter barna.
Kasper ber også politiet om ikke å si noe til forretningspartneren Daniel. Det trenger han egentlig ikke be om. Daniel bor ikke sammen med ham og er ikke pekt ut, så politiet har ingen plikt eller grunn til å varsle ham. Daniel er dessuten selv mistenkt i saken. Hadde Kasper bedt om at nettopp Daniel skulle varsles, kunne politiet ha unnlatt det fordi det kunne skade etterforskningen, og da måtte retten ha vurdert det i fengslingsmøtet.
Kort oppsummert
- Ved pågripelse skal husstanden din eller en person du peker ut, få beskjed.
- Vil du ikke varsle familie, sendes det normalt ingen beskjed, med mindre særlige grunner som omsorg for barn taler for det.
- Politiet kan bare unnlate varsel ved vesentlig skade for etterforskningen, og retten skal da vurdere det.
- For under 18 år skal barnevernet varsles ved fengsling, og vergen bør som regel få være med i avhør.
- Politiet varsler ikke arbeidsgiveren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.