Pårørende til en som er pågrepet: dette kan du gjøre

Hva politiet kan fortelle deg

Når noen blir pågrepet, skal påtalemyndigheten sørge for at husstanden eller en person den pågrepne peker ut, får beskjed. Det følger av straffeprosessloven § 182. Beskjeden er ofte kort: at personen er pågrepet, og hvor han eller hun sitter.

Mer får du sjelden vite. Politiet har taushetsplikt om etterforskningen. De vil som regel ikke si hva mistanken gjelder i detalj, hvem andre som er involvert, eller hva den pågrepne har sagt i avhør. Spør du om det, er det ikke uvilje når du får nei.

Er du ikke husstanden og ikke den personen som ble pekt ut, kan du risikere at politiet ikke bekrefter noe som helst. Den pågrepne kan ha bedt om at ingen skal varsles. Det har han eller hun rett til, og da gis det som hovedregel ingen beskjed.

Hjelp til å skaffe forsvarer

En av de mest nyttige tingene du kan gjøre som pårørende til en som er pågrepet, er å hjelpe med forsvarer. Etter straffeprosessloven § 94 har den mistenkte rett til å velge forsvarer selv. Har han eller hun et navn på en forsvarer, kan du gi det videre til politiet eller ringe forsvareren direkte.

Det er likevel den pågrepne som bestemmer. Du kan ikke engasjere en forsvarer mot hans eller hennes vilje. Skal personen fremstilles for fengsling, får han eller hun oppnevnt en offentlig forsvarer som staten betaler. Har vedkommende ikke valgt noen, oppnevner retten en.

Forsvareren har taushetsplikt overfor klienten sin. Han eller hun kan fortelle deg det klienten har godtatt at du skal få vite, og ikke mer. Mange forsvarere er likevel en god kilde til praktisk informasjon, som når fengslingsmøtet skal holdes og hvilket fengsel det blir.

De første døgnene: hva som skjer

Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må han eller hun etter straffeprosessloven § 183 føres for tingretten snarest mulig og innen 48 timer. Er den pågrepne under 18 år, skal det skje senest dagen etter, og barnevernstjenesten skal varsles hvis påtalemyndigheten ber om fengsling.

Mange blir løslatt etter avhør, uten at det blir noe fengslingsmøte. Får du ikke høre noe, kan det rett og slett bety at personen kommer hjem snart. Blir han eller hun varetektsfengslet, kan retten ha bestemt brev- og besøksforbud etter straffeprosessloven § 186. Da kan det gå uker før du kan snakke direkte med den fengslede.

Det praktiske hjemme

Mens den pågrepne er borte, stopper ikke hverdagen. Tenk gjennom dette:

• Barn: Er den pågrepne alene med barn, må noen ta over omsorgen. Kan ingen i familien stille opp, kan politiet kontakte barnevernet.
• Dyr og bolig: Husk kjæledyr, ovner som står på og mat som blir dårlig.
• Jobb og skole: Den pågrepne bestemmer selv hva arbeidsgiveren skal få vite. Avklar gjerne med forsvareren hva du kan si hvis noen spør.
• Medisiner: Gi beskjed til arresten om faste medisiner, så de vet om behovet.
• Penger: En som blir varetektsfengslet, har rett til å bruke egne penger når det er forenlig med ro og orden i fengselet. Fengselet kan opplyse om hvordan du setter inn penger.

Hva du ikke bør gjøre

Ikke ta kontakt med vitner, medmistenkte eller fornærmede i saken. Det kan oppfattes som forsøk på påvirkning og skade den pågrepne. Det kan også bli brukt som argument for fengsling eller strengere restriksjoner.

Ikke del detaljer om saken i sosiale medier, og vær forsiktig med hva du sier på telefon til den fengslede hvis samtalen kan være kontrollert. Er du selv vitne i saken, kan politiet ønske å avhøre deg, og da kan du få avslag på besøk.

Kort oppsummert

• Som pårørende til en som er pågrepet får du vanligvis bare vite at personen er pågrepet og hvor han eller hun sitter.
• Den pågrepne bestemmer hvem som varsles, og hvilken informasjon forsvareren kan gi videre.
• Du kan hjelpe med å finne forsvarer, men kan ikke velge for den pågrepne.
• Lever klær og medisiner etter avtale med arresten, og ta deg av barn, dyr og regninger hjemme.
• Hold deg unna vitner og medmistenkte, og ikke del saken i sosiale medier.