Hvem undersøker om tiltalte var tilregnelig?

Når retten bestiller en rettspsykiatrisk undersøkelse

Retten kan beslutte at siktede skal undersøkes av oppnevnte sakkyndige når den finner det nødvendig for å avgjøre saken. Det står i straffeprosessloven § 165. Både forsvarer og påtalemyndighet kan begjære det, og det kan komme opp etter at noe i saken gir grunn til tvil om siktedes sinnstilstand.

I ett tilfelle er undersøkelsen obligatorisk. Er det aktuelt å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, skal siktede alltid undersøkes. Er det tvil om en undersøkelse er nødvendig i det hele tatt, kan påtalemyndigheten eller retten først innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig.

Spørsmålet de sakkyndige skal hjelpe retten med, følger av straffeloven § 20. Under 15 år er man ikke strafferettslig ansvarlig. Utilregnelig er også den som på handlingstidspunktet hadde en sterkt avvikende sinnstilstand, en sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming. Det er tilstanden da handlingen skjedde som teller, ikke hvordan siktede har det i dag.

Hvem er rettspsykiatrisk sakkyndig, og hvordan velges de

Etter § 165 a skal det som hovedregel oppnevnes to sakkyndige. Retten kan finne at én er nok, eller at saken krever flere enn to. Minst én må være godkjent spesialist, og er det flere enn én, må en av dem arbeide klinisk. Det er altså ikke bare psykiatere som kan være sakkyndige, men kravene til kompetanse er satt for å sikre at erklæringen bygger på både spesialistkunnskap og klinisk erfaring.

Den som ville vært inhabil som dommer i saken, kan ikke oppnevnes. Oppnevning bør også unngås når tilknytningen til en annen sakkyndig i saken kan svekke tilliten til uavhengigheten. Før oppnevning skal den sakkyndige legge fram en egenerklæring om utdannelse, klinisk erfaring og forhold som er viktige for habiliteten.

Slik foregår undersøkelsen

Er siktede i fengsel, kan undersøkelsen skje der. Er han på frifot, kan han bli innkalt, og møter han ikke, kan politiet fremstille ham (§ 166). Er det nødvendig for å bedømme sinnstilstanden, kan retten ved kjennelse bestemme at han skal legges inn til observasjon på psykiatrisk sykehus eller annet egnet sted (§ 167). Innleggelsen skal ha en frist som er så kort som mulig og ikke over åtte uker. Fristen kan forlenges med inntil fire uker av gangen. Blir han senere straffet, kommer oppholdet til fradrag etter samme regler som varetekt.

Resultatet er en skriftlig erklæring. Den sakkyndige kan også bli kalt inn for å forklare seg i hovedforhandlingen.

Har siktede en verge og det er grunn til å anta at han er utilregnelig, er det vergen som velger forsvarer (§ 94).

Kommisjonens rolle og rettens eget ansvar

Etter § 146 skal det være en rettsmedisinsk kommisjon som veiledende organ i rettsmedisinske spørsmål. Sakkyndige som gir erklæring til retten eller påtalemyndigheten, skal straks sende kommisjonen en kopi (§ 147). Avviker den sakkyndige fra erklæringen under hovedforhandlingen, eller utfyller han den på vesentlige punkter, skal han sende et referat av den muntlige forklaringen.

Kommisjonen gjennomgår erklæringene. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre retten eller påtalemyndigheten oppmerksom på det. Den kan altså ikke bestemme noe selv, og dens uttalelse er ikke en ny avgjørelse av tilregnelighetsspørsmålet. Det er retten, ikke kommisjonen og ikke de sakkyndige, som til slutt avgjør om tiltalte var tilregnelig.

Hva undersøkelsen kan føre til

Erklæringen brukes til mer enn å svare ja eller nei på tilregnelighet. Konkluderer retten med at siktede var utilregnelig, kan han ikke straffes, men retten kan overføre ham til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 hvis vilkårene der er oppfylt. Var virkelighetsforståelsen bare svekket, uten at siktede var utilregnelig, kan det gi lavere straff.

Undersøkelsen skal ikke forveksles med personundersøkelsen i § 161. Den skal gi opplysninger om siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter, og foretas som regel når det antas å ha betydning for valg av straff eller andre forholdsregler.

Linnea og de to sakkyndige

Linnea er 28 år og tiltalt for grov kroppskrenkelse etter et overfall på en nabo. Hun hadde noen måneder tidligere vært innlagt med en psykotisk lidelse. Forsvareren ber om en rettspsykiatrisk undersøkelse, og tingretten beslutter det. Den oppnevner to sakkyndige, en psykiater som er spesialist og en psykolog som arbeider klinisk. Begge fremlegger egenerklæring før de tiltrer.

Siden Linnea er på frifot, innkalles hun til samtaler. Etter tre samtaler vurderer de sakkyndige at hun ikke var i en tilstand som utelukker straffansvar, men at virkelighetsforståelsen var svekket. Erklæringen sendes til kommisjonen, som ikke finner vesentlige mangler. I hovedforhandlingen forklarer de sakkyndige seg, og retten avgjør hvordan erklæringen skal vektlegges for skyld og straff.

Kort oppsummert

• Retten kan beslutte at siktede skal ha en rettspsykiatrisk undersøkelse, og skal alltid gjøre det når tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg er aktuelt.
• Det oppnevnes som hovedregel to sakkyndige, hvorav minst én må være godkjent spesialist.
• Innleggelse til observasjon kan vare i inntil åtte uker, med forlengelse på inntil fire uker av gangen.
• Den rettsmedisinske kommisjon gjennomgår erklæringen og gjør retten oppmerksom på vesentlige mangler.
• Retten avgjør om tiltalte var tilregnelig.