Kan forsvareren min fortelle politiet hva jeg har sagt?

Taushetsplikten til forsvareren er sterk

Forsvarerrollen bygger på at du kan fortelle alt, også det som er ubehagelig eller kan skade deg. Uten det kan forsvareren ikke gi gode råd. Derfor har loven gitt det du sier til forsvareren, et sterkt vern mot å bli brukt mot deg.

Vernet har tre deler, som virker sammen:

• et forbud mot at retten og politiet tar imot forklaring om det du har betrodd forsvareren
• straff for forsvareren som røper det du har fortalt
• en alminnelig taushetsplikt i advokatloven for alt forsvareren får vite gjennom oppdraget

Retten og politiet kan ikke ta imot forklaringen

Etter straffeprosessloven § 119 må retten ikke ta imot forklaring fra forsvarere i straffesaker om noe som er betrodd dem i stillingen, uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold. Det er deg.

Regelen er et forbud for retten. Det betyr at forsvareren ikke kan velge å vitne om det, selv om han eller hun skulle ønske det. Påtalemyndigheten kan heller ikke føre forsvareren som vitne om det du har sagt.

Forbudet gjelder også i politiavhør. Straffeprosessloven § 230 sier at § 119 gjelder tilsvarende når politiet tar opp forklaringer. Politiet kan altså ikke kalle inn forsvareren din og avhøre ham eller henne om hva du har fortalt.

Vernet omfatter også medhjelpere, for eksempel en advokatfullmektig eller sekretær hos forsvareren som har fått vite noe gjennom jobben.

Brudd på taushetsplikten for forsvarer kan gi straff

Straffeloven § 211 rammer forsvarere i straffesaker og deres hjelpere som uberettiget røper hemmeligheter de har fått betrodd i oppdraget. Det gjelder også den som unnlater å hindre at andre får tilgang til dem. Strafferammen er bot eller fengsel i inntil ett år.

I tillegg har forsvarere den generelle taushetsplikten for advokater etter advokatloven § 32. Den gjelder alle opplysninger forsvareren får eller formidler i oppdraget, og som ikke er alminnelig kjent. Taushetsplikten varer også etter at saken er ferdig. Brudd kan gi reaksjoner fra tilsynsmyndighetene, i tillegg til straff.

Når du kan oppheve taushetsplikten selv

Taushetsplikten er der for din skyld. Derfor kan du samtykke i at forsvareren forteller noe videre. Det skjer ofte i praksis, for eksempel når du ber forsvareren gi en forklaring til påtalemyndigheten på dine vegne, eller når forsvareren skal snakke med familien din.

Gi samtykket så presist som mulig. Si hva forsvareren kan fortelle, til hvem, og hva som skal holdes tilbake. Det du ikke har samtykket i, er fortsatt beskyttet.

De få unntakene

Det første unntaket står i § 119 selv. Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å hindre at noen uskyldig blir straffet. Det tar sikte på svært spesielle situasjoner, for eksempel der en annen person står i fare for å bli dømt for noe klienten har fortalt at han selv gjorde.

Det andre gjelder plikten til å avverge alvorlige lovbrudd. Etter straffeloven § 196 kan den som unnlater å søke å avverge visse alvorlige forbrytelser straffes, og plikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Listen omfatter blant annet drap, voldtekt, grov kroppsskade, mishandling i nære relasjoner og terrorhandlinger. Plikten gjelder bare mens det fortsatt er mulig å hindre lovbruddet eller følgene av det. Den gjør ikke forsvareren til et vitne mot deg om det du har gjort tidligere.

Hva taushetsplikten ikke betyr

Taushetsplikten gir ikke forsvareren rett til å lyve på dine vegne. Etter reglene for god advokatskikk, som forsvarere er bundet av, skal en forsvarer ikke bevisst gi uriktige eller villedende opplysninger til retten.

Har du fortalt forsvareren at du gjorde det du er tiltalt for, kan forsvareren fortsatt kreve at påtalemyndigheten beviser saken. Forsvareren kan påpeke svakheter i bevisene og argumentere for frifinnelse på grunn av tvil. Forsvareren kan derimot ikke legge frem en historie han eller hun vet er usann.

Kort oppsummert

• Forsvareren har taushetsplikt om det du betror ham eller henne.
• Retten og politiet kan ikke ta imot forklaring fra forsvareren om dette uten ditt samtykke.
• Brudd på taushetsplikten kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år.
• Unntakene gjelder blant annet å hindre at en uskyldig blir straffet, og å avverge visse alvorlige forbrytelser.
• Taushetsplikten gir ikke forsvareren rett til å fremme en forklaring han eller hun vet er usann.