Har jeg vitneplikt hvis jeg er prest eller lege?

Vitneplikt lege og prest: utgangspunktet er det samme som for alle

Alle har plikt til å møte som vitne og forklare seg når de blir innkalt, med mindre noe annet følger av lov (straffeprosessloven § 108). Det gjelder også for den som har yrkesmessig taushetsplikt. En lege eller en sokneprest kan derfor ikke la være å komme fordi hun mener hun ikke har noe å si.

Det som er annerledes, er hva retten har lov til å høre. Straffeprosessloven § 119 er skrevet som et forbud rettet mot retten: Uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold, «må retten ikke ta imot forklaring» om det som er betrodd yrkesutøveren i stillingen. Det er altså ikke bare en rett til å tie. Selv om legen gjerne vil fortelle, skal retten avskjære forklaringen.

Hvilke yrker som er omfattet

Paragrafen lister opp en lukket krets:

• prester i Den norske kirke og prester eller forstandere i registrerte trossamfunn
• leger, psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere
• advokater og forsvarere i straffesaker
• patentrådgivere og meklere i ekteskapssaker

Også underordnede og medhjelpere er omfattet når de har fått vite noe gjennom stillingen. En legesekretær som har lest journalen, eller en kirketjener som overhørte en samtale i sakristiet, kan derfor også være bundet.

Andre som får vite om fortrolige forhold, for eksempel en barnevernsarbeider, en fysioterapeut, eller en diakon, er ikke med i lista. For dem gjelder § 121: Retten kan frita dem for å svare på spørsmål om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettslig bistand eller lignende. Det er da opp til retten å vurdere, ikke et absolutt forbud.

Hva som regnes som «betrodd i stillingen»

Forbudet gjelder det du har fått vite fordi du har den rollen du har. For en lege er det typisk det pasienten forteller, det legen ser ved undersøkelsen og det som står i journalen. For en prest er det skriftemål og sjelesorgsamtaler.

Det du har sett som privatperson, er ikke vernet. Er legen tilfeldigvis vitne til en bilulykke på vei hjem, forklarer hun seg om ulykken som alle andre. Grensen kan være vanskelig i praksis, og retten avgjør den.

Når taushetsplikten ikke stopper forklaringen

Det er to situasjoner der yrkesutøveren likevel kan og skal forklare seg.

Den første er samtykke. Den som har krav på hemmelighold, vanligvis pasienten eller den som søkte sjelesorg, kan samtykke. Da faller forbudet i § 119 bort, og utgangspunktet blir den vanlige vitneplikten. Er pasienten tiltalt, kan forsvareren for eksempel ønske at legen forklarer seg om skadene.

Den andre er at forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet (§ 119 tredje ledd). Hvis presten vet fra et skriftemål at det er en annen enn tiltalte som har gjort det, kan forbudet vike. Unntaket er smalt. Straffeloven § 226 går enda lenger i en bestemt situasjon: Den som vet om omstendigheter som viser at en tiltalt eller domfelt er uskyldig i en handling med strafferamme over ett år, har plikt til å si fra, og den plikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Når den betrodde informasjonen kommer fram, skal den som hovedregel bare gis til retten og partene for lukkede dører og med pålegg om taushetsplikt, med mindre den som har krav på hemmelighold samtykker i at det skjer offentlig.

Si fra til retten på forhånd

Hvis du får en vitnestevning og mener alt du kan si er vernet av § 119, er det lurt å si fra til retten tidlig. Loven sier at et vitne som bare skal spørres om det som krever samtykke, som regel ikke bør innkalles før samtykket er gitt (§ 126). Har du meldt fra i tide om at du vil nekte, og nektelsen er begrunnet, skal stevningen trekkes tilbake.

Påstår du at du ikke har rett til å forklare deg, må du gjøre grunnen sannsynlig (§ 127). Er det ikke annet bevis, holder det at du bekrefter grunnen med forsikring.

Taushetsplikt etter andre lover, som helsepersonelloven, gjelder parallelt. Det er likevel § 119 som avgjør hva retten kan ta imot i en straffesak. Har du taushetsplikt fordi du jobber for staten eller kommunen, er det i tillegg en egen regel i § 118 med samtykke fra departementet.

Kort oppsummert

• Prester og leger har vitneplikt og må møte når de blir innkalt.
• Retten kan ikke ta imot forklaring om det som er betrodd dem i stillingen, uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold.
• Ved vitneplikt for lege og prest gjelder et unntak når forklaringen trengs for å hindre at en uskyldig blir straffet.
• Andre fortrolige yrker kan bli fritatt etter en vurdering i retten.
• Si fra til retten tidlig hvis alt du vet, er taushetsbelagt.