§ 67. Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger
- Utbytte fra en straffbar handling skal inndras, eller verdien av det.
- Regelen gjelder også når lovbryteren var utilregnelig eller uten skyld, men kan lempes når den blir klart urimelig.
- Utgifter trekkes ikke fra, og manglende dokumentasjon av størrelsen gir skjønnsmessig fastsatt beløp.
- Betalt erstatning til skadelidte kan redusere inndragningsbeløpet.
§ 67. Inndragning av utbytte
Utgangspunktet er strengt: den som har tjent penger eller fått andre fordeler på en straffbar handling, skal ikke få beholde dem. Staten tar fortjenesten. Det kalles verdiinndragning.
Inndragning krever ikke at gjerningspersonen kan bebreides. Den kan også treffe en som mangler skyldevne (evnen til å bære strafferettslig ansvar), for eksempel en person under 15 år eller en som var utilregnelig på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand. Da er poenget å ta gevinsten, ikke å straffe. Ansvaret kan settes ned eller falle helt bort når inndragning ville bli klart urimelig.
Begrepet utbytte er vidt. Det omfatter ikke bare den opprinnelige gevinsten, men også det som kommer i stedet for den, avkastning og andre fordeler som følger av den. Lovbryteren får ikke trekke fra kostnadene sine. Lar det seg ikke dokumentere hvor stort utbyttet er, fastsetter retten beløpet etter et skjønn.
Beløpet kan settes ned dersom lovbryteren allerede har betalt erstatning til den som ble skadelidt, og erstatningen helt eller delvis tilsvarer utbyttet. Det samme gjelder når lovbryteren har gjort opp en forpliktelse som straffesaken dreier seg om. Slik reduksjon kan gjøres av retten eller av påtalemyndigheten i et forelegg (et tilbud om å avgjøre saken uten rettssak). Ved verdiinndragning kan retten bestemme at et formuesgode står som sikkerhet for beløpet.
Paragrafen er grunnregelen i kapitlet om inndragning. § 68 gir en utvidet variant der utbytte kan tas uten at det påvises hvilken handling det stammer fra. § 69 gjelder gjenstander og redskaper, og § 70 forebyggende inndragning. § 66 sier at inndragning kan ilegges alene eller sammen med straff. Hvem inndragningen kan rettes mot, står i § 71. Videre finnes egne paragrafer om forholdet til erververe (§ 72), fellesregler for utbytte og ting som ikke tilhører lovbryteren (§ 74) og foreldelsesfristen for inndragningsansvar (§ 92).