Kan politiet beslaglegge kontanter jeg har hjemme?
Ja, politiet kan beslaglegge kontanter hjemme hos deg hvis det er grunn til å tro at pengene kan inndras, for eksempel som utbytte av en straffbar handling, eller at de har betydning som bevis. Det er ikke ulovlig å ha kontanter hjemme, og et beslag av kontanter betyr ikke at pengene er tapt. Du kan kreve beslaget prøvd av retten og vise hvor pengene kommer fra. Pengene blir først borte for godt hvis retten eller et forelegg slår fast at de skal inndras.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når politiet kan ta beslag av kontanter
Kontanter er «ting» i straffeprosesslovens forstand. Etter straffeprosessloven § 203 kan politiet beslaglegge ting som antas å ha betydning som bevis, eller som antas å kunne inndras. For penger er det særlig inndragning som er aktuelt.
Inndragning betyr at staten tar pengene fra deg for godt som følge av en straffbar handling. Reglene står i straffeloven kapittel 13. De viktigste for kontanter er:
- straffeloven § 67: utbytte av en straffbar handling skal inndras
- straffeloven § 68: utvidet inndragning av formue hos en som er dømt for alvorlig vinningskriminalitet, selv uten at politiet viser hvilken handling pengene stammer fra
- straffeloven § 69: ting som er brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling, kan inndras, for eksempel penger som skulle betale for narkotika
Kontanter kan også være bevis. En bunke sedler pakket i strikk og plastposer kan i seg selv brukes for å underbygge mistanke om salg.
Det er ikke ulovlig å ha penger hjemme
Ingen lov forbyr deg å oppbevare kontanter hjemme. Mange har sparepenger i en skuff, arv fra besteforeldre eller penger fra salg av en bil. Kontantene blir et problem først når de knyttes til en mistanke om en straffbar handling.
Politiet trenger heller ikke at du er mistenkt for at kontantene dine skal kunne tas. Finner de penger i et hjem der en annen person er mistenkt, kan de beslaglegge dem hvis det er grunn til å tro at pengene tilhører eller stammer fra den mistenkte.
Beslaget skal være forholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170 a. Politiet kan ikke ta alle kontanter i et hus bare fordi det er funnet en liten mengde hasj.
Hvem som må vise hvor pengene kom fra
I en straffesak er det påtalemyndigheten som må bevise at vilkårene for inndragning er oppfylt. Men i praksis er det du som sitter på opplysningene om hvor pengene kommer fra. Kan du dokumentere en lovlig kilde, svekker det grunnlaget for beslaget kraftig.
Ved utvidet inndragning etter § 68 er bevisbyrden delvis snudd. Der kan formuesgoder inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at de er ervervet lovlig. Dette gjelder bare når vedkommende er funnet skyldig i en alvorlig handling som kan gi betydelig utbytte.
Etter straffeloven § 71 skal det også legges til grunn at utbytte er tilfalt lovbryteren, med mindre lovbryteren sannsynliggjør at det har gått til en annen.
Nyttig dokumentasjon:
- kontoutskrift som viser uttak av kontanter
- kjøpekontrakt eller Vipps-historikk fra salg av bil, båt eller annet
- skifteoppgjør eller erklæring ved arv
- lønnsslipper eller regnskap hvis du får betalt kontant i jobben
Ingvild har 85 000 kroner i et syskrin
Ingvild (52) bor i Bodø med samboeren Vebjørn. Han er mistenkt for å selge amfetamin. Under ransakingen finner politiet 85 000 kroner i et syskrin i skapet hennes, og 14 000 kroner i jakkelomma til Vebjørn. Alt blir beslaglagt, og hun får kvittering.
Ingvild solgte bobilen sin i fjor sommer for 210 000 kroner til en kjøper som betalte kontant. Hun har kjøpekontrakten og en sms der kjøperen bekrefter at han har hentet bobilen. Hun har også et bilde av sedlene fra samme dag.
Hun skriver til politiet, legger ved dokumentasjonen og krever beslaget prøvd av retten etter straffeprosessloven § 208. Politijuristen hever beslaget av syskrinpengene før saken kommer for retten. Beslaget av pengene i Vebjørns jakke opprettholdes, fordi de lå sammen med små poser og en vekt.
Hadde Ingvild ikke kunnet forklare pengene, ville saken ha blitt vurdert annerledes. Da hadde politiet hatt bedre grunnlag for å holde på dem til saken mot Vebjørn var avgjort.
Hva som skjer med pengene etterpå
Mens beslaget står, oppbevarer politiet pengene. Faller beslaget bort, skal pengene leveres tilbake til den de ble tatt fra, jf. straffeprosessloven § 214. Er det uenighet om hvem pengene tilhører, avgjør retten det.
Blir pengene inndratt ved dom eller forelegg, går de som hovedregel til statskassen. Retten kan bestemme at de skal brukes til å dekke erstatningskrav fra den som er skadet av den straffbare handlingen. Ble saken avgjort med forelegg, kan du lese om inndragning av utbytte i forelegg.
Politiet kan også sikre et fremtidig krav på bot eller inndragning ved heftelse (en form for arrest i formuen din), jf. straffeprosessloven § 217. Det er et annet tvangsmiddel enn beslag, og det besluttes av retten, eller av påtalemyndigheten når det haster.
Tar du imot kontanter som du forstår kommer fra kriminalitet, kan du selv straffes for heleri eller hvitvasking, jf. straffeloven §§ 332 og 337. Det gjelder også om du bare oppbevarer pengene for noen andre.
Kort oppsummert
- Politiet kan beslaglegge kontanter som kan inndras eller ha betydning som bevis.
- Beslag av kontanter betyr ikke at pengene er inndratt. Det avgjøres senere.
- Det er lovlig å ha penger hjemme, men det lønner seg å kunne dokumentere hvor de kom fra.
- Du kan kreve beslaget prøvd av retten, også om du ikke er mistenkt.
- Ved utvidet inndragning må den domfelte sannsynliggjøre at formuen er lovlig ervervet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.