§ 72. Inndragning hos den som har mottatt utbytte eller ting
- Utbytte og ting kan tas hos en mottaker når overdragelsen var en gave eller mottakeren burde forstått sammenhengen med lovbruddet.
- Ved utvidet inndragning gjelder egne regler for overdragelse til de nærmeste, med en femårsgrense.
- Innfrir en av dem sitt ansvar, reduseres den andres tilsvarende.
- Reglene gjelder også overdragelse til foretak som lovbryteren har vesentlig tilknytning til.
§ 72. Forholdet til erververe
- alene eller sammen med noen som er nevnt i annet ledd, eier en vesentlig del av foretaket,
- oppebærer en betydelig del av foretakets inntekt, eller
- i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse over det.
Paragrafen hindrer at en lovbryter unngår inndragning ved å gi eller overdra verdiene videre. Den gir hjemmel til å gå etter den som har mottatt utbytte eller ting etter handlingen, i stedet for eller ved siden av lovbryteren.
Hovedregelen gjelder utbytte etter § 67 og ting etter § 69. Har lovbryteren overdratt noe, kan det eller verdien tas hos mottakeren i to tilfeller: overdragelsen skjedde som gave, eller mottakeren forsto eller burde ha forstått at det hang sammen med en straffbar handling.
Ved utvidet inndragning etter § 68 gjelder en egen regel for overdragelser til lovbryterens nærmeste. Her må påtalemyndigheten gjøre det trolig at godet er ervervet ved et lovbrudd. Overdragelser fra mer enn fem år før handlingen omfattes ikke, og heller ikke det mottakeren fikk som vanlig underhold fra en som var pliktig til å gi det.
Betaler en mottaker sin del, reduseres lovbryterens ansvar tilsvarende. Betaler lovbryteren, reduseres mottakerens ansvar på samme måte. Reglene gjelder også når verdier er overført til et foretak som lovbryteren eier en vesentlig del av, tjener betydelig på eller leder med stor innflytelse. Rettigheter som er stiftet i tingen etter handlingen, omfattes av samme regel, men ikke når de er stiftet ved utleggspant, arrest eller legalpant (pant som følger direkte av loven).
Paragrafen må ses sammen med § 71, som sier hvem inndragningen som hovedregel rettes mot, og § 73 om rettighetshavere. § 74 har fellesregler for krav mot eier eller rettighetshaver, og § 75 sier at det inndratte i hovedregelen tilfaller statskassen. Nabobestemmelsene § 69 og § 70 gjelder ting og forebyggende inndragning. § 100 handler om bortfall av inndragningsansvar ved død.