Utvidet inndragning: når staten kan ta mer enn utbyttet
Utvidet inndragning betyr at retten kan ta formue fra en dømt person uten å vise hvilket lovbrudd pengene kommer fra. Det kan skje når han er dømt for en handling som etter sin art kan gi betydelig utbytte, og strafferammene i saken er høye nok. Da er det den dømte som må sannsynliggjøre at formuen er lovlig ervervet. Ordningen står i straffeloven § 68, og den kan gå lenger enn vanlig inndragning av utbytte, fordi staten kan ta mer enn utbyttet fra den ene handlingen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva utvidet inndragning er
Vanlig inndragning etter § 67 tar utbyttet fra et konkret lovbrudd. Utvidet inndragning er en videre regel. Etter straffeloven § 68 første ledd menes inndragning av utbytte fra straffbare handlinger «uten at det påvises hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra».
Bakgrunnen er at personer som lever av kriminalitet sjelden fører regnskap. Staten ville ha store problemer med å bevise hvilket lovbrudd en bil, en leilighet eller en sum på konto stammer fra. Utvidet inndragning snur derfor deler av bevisbyrden.
Når retten kan bruke utvidet inndragning
To vilkår må være oppfylt. For det første må den dømte være funnet skyldig i en straffbar handling som etter sin art kan gi betydelig utbytte. Loven lister ikke opp hvilke lovbrudd det gjelder. Det avgjøres ut fra hvor lønnsomt lovbruddet kan være. For det andre må ett av disse alternativene passe:
- Lovbryteren har foretatt en eller flere straffbare handlinger som samlet kan medføre fengsel i 6 år eller mer.
- Minst én av handlingene kan medføre fengsel i 2 år eller mer, og lovbryteren er de siste 5 år før handlingen ilagt straff for en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte.
- Det dreier seg om forsøk på slike handlinger.
Ved beregningen av strafferammen kommer ikke forhøyelsen av strafferammen ved gjentakelse eller organisert kriminalitet (§ 79 bokstav b og c) i betraktning.
Utvidet inndragning er altså ikke noe som kan brukes mot alle. Det er forbeholdt dem som er dømt for lovbrudd av en bestemt alvorlighetsgrad og type.
Hva retten legger vekt på
Retten skal ved avgjørelsen «særlig legge vekt på sannsynligheten for at lovbryterens formue er ervervet ved straffbar virksomhet». Det betyr at den ser på forholdet mellom det den dømte eier og det han kan vise av lovlig inntekt. En mann som har oppgitt 250 000 kroner i årlig inntekt, men eier tre biler og en hytte, står i en annen stilling enn en som har en normal formue.
Når vilkårene er oppfylt, kan ett, flere eller alle formuesgodene inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at de er ervervet på lovlig måte. Står den dømte der uten forklaring, har retten stort spillerom. Kan han vise lønn, arv, gave eller salg av eiendom, er bildet et annet. Det som kreves, er at han sannsynliggjør det, altså mer enn å bare påstå det.
I stedet for selve formuesgodet kan hele eller deler av verdien inndras. Da kan retten bestemme at godet hefter til sikkerhet for beløpet.
Arne og eiendelene
Arne er 46 år og dømt for grovt bedrageri (strafferamme 6 år). Retten finner at han over flere år har lurt til seg i alt 1,2 millioner kroner. Politiet har bare kunnet knytte 900 000 kroner til konkrete bedragerier. Utbyttet fra disse blir inndratt etter § 67.
Samtidig eier Arne en bil verdt 400 000 kroner og en leilighet han kjøpte kontant for 2,1 millioner, selv om han de siste ti årene bare har hatt oppgitt inntekt på rundt 380 000 kroner i året. Siden bedrageriet kan gi betydelig utbytte og rammen er 6 år, er vilkårene for utvidet inndragning oppfylt.
Retten spør hvordan han fikk råd til leiligheten. Arne forklarer at han arvet 1,5 millioner fra en tante, og han legger fram skifteattest og kontoutskrifter. Retten legger til grunn at denne delen er lovlig ervervet. De resterende 600 000 kronene kan ikke forklares, og retten kan inndra et beløp som tilsvarer det.
I denne saken avgjør altså Arnes dokumentasjon hvor mye staten får ta. Hadde han ikke kunnet vise noe, hadde risikoen for å miste mer vært stor.
Når ektefelle og nærstående kan bli rammet
Loven går lenger enn den dømte selv. Etter § 68 femte ledd kan verdien av alle formuesgoder som tilhører lovbryterens nåværende eller tidligere ektefelle, også inndras. Det gjelder ikke formuesgoder som er ervervet før ekteskapet ble inngått eller etter at det ble oppløst, ervervet minst 5 år før den straffbare handlingen, eller som lovbryteren sannsynliggjør er ervervet på annen måte enn ved hans egne straffbare handlinger. Det samme gjelder samboere som bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.
Straffeloven § 72 åpner dessuten for å ta tilbake formuesgoder som lovbryteren har overdratt til en av sine nærmeste, hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at godet er ervervet ved at lovbryteren har begått et lovbrudd. Gjelder overdragelsen mer enn 5 år før handlingen, eller er det mottatt som vanlig underhold, kan det ikke tas.
Det betyr at det ikke hjelper å skrive eiendeler over på kone, mann eller samboer etter at man har begått lovbruddet.
Hvor lenge kan staten kreve det
Utvidet inndragning er ikke tidsubegrenset. For inndragning etter §§ 67 og 68 gjelder foreldelsesfristene i § 86, men fristen skal ikke være kortere enn 10 år (§ 92). Mer om foreldelse generelt kan du lese i artikkelen Foreldes en bot eller et forelegg?.
Kort oppsummert
- Utvidet inndragning (straffeloven § 68) er inndragning uten at det påvises hvilket lovbrudd utbyttet stammer fra.
- Den kan brukes når du er dømt for en handling som kan gi betydelig utbytte, og strafferammene er høye nok.
- Du må selv sannsynliggjøre at formuen er ervervet på lovlig måte, ellers kan den inndras.
- Utvidet inndragning kan i noen tilfeller ramme ektefelle, samboer og nærstående som har fått formuesgoder.
- Staten kan i utgangspunktet kreve inndragning i minst 10 år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.