§ 70. Forebyggende inndragning av farlige ting

Denne paragrafen gir adgang til å ta en ting før den er brukt til noe straffbart. Det som teller, er fare i fremtiden, ikke hva som har skjedd. Retten må se på tingens art og de øvrige forholdene, og fastslå at det er nærliggende fare for at tingen vil bli brukt ved eller gjort til gjenstand for en straffbar handling.

Kravet er lempet for ting som egner seg til å skade kropp. Der holder det at det er fare for slik bruk. For en informasjonsbærer (for eksempel trykt skrift eller lagret innhold) er kravet strengere: den kan bare inndras når det er fare for uopprettelig skade. Begrepet er utdypet i § 76.

Retten trenger ikke ta tingen. Den kan i stedet pålegge tiltak som skal hindre at tingen brukes til lovbrudd. Inndragning etter første ledd kan skje uansett hvem som eier tingen, så eieren behøver ikke selv å ha gjort noe galt. Som ting regnes også rettigheter, fordringer og elektronisk lagret informasjon, fordi § 69 annet ledd gjelder tilsvarende.

Sammenlign med § 69. Den paragrafen gjelder ting som allerede har vært knyttet til en straffbar handling, mens § 70 ser fremover. § 71 regulerer hvem kravet rettes mot. § 74 har fellesregler når tingen ikke tilhører lovbryteren, og krever at kravet da reises mot eieren eller rettighetshaveren. Andre paragrafer i kapitlet er § 67 om utbytte, § 68 om utvidet inndragning, § 68a om selvstendig inndragning, § 72 om erververe og § 73 om rettighetshavere.