Er det straffbart å låne ut bankkontoen min til en ukjent?

Når det er straffbart å låne ut bankkonto: hvitvasking

Hvitvasking er regulert i straffeloven § 337. Den som yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen, straffes. Loven nevner å innkreve, oppbevare, skjule, sende og overføre pengene som eksempler.

Det er akkurat dette en bankkonto brukes til når den lånes ut. Pengene kommer inn fra offeret for en svindel, blir stående et øyeblikk, og sendes videre til noen du ikke kjenner. Du trenger ikke ha begått svindelen. Du trenger heller ikke å ha tjent særlig på det. At du var mellomleddet, er nok til at gjerningsbeskrivelsen er oppfylt.

Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Er det store beløp eller flere overføringer over tid, kan saken bli vurdert som grov hvitvasking, med ramme på fengsel inntil seks år (§ 338). Er skylden liten fordi beløpene er små og omstendighetene taler for det, er straffen bot (§ 339).

Forsett og uaktsomhet

Hovedregelen i straffeloven er at bare forsettlige lovbrudd straffes (§ 21). Forsett er mer enn å ville at noe skal skje. Det holder at du holder det for mulig at pengene er fra et lovbrudd, og velger å la det skje likevel (§ 22). Den som tenker «dette kan være svindel, men det går sikkert bra», handler med forsett.

For hvitvasking er det laget et eget straffebud for uaktsomhet. Paragraf 340 sier at uaktsom hvitvasking straffes med bot eller fengsel inntil to år. Har du ikke tenkt tanken, men burde ha skjønt hva kontoen din ble brukt til, kan du dømmes for det.

Det betyr at «jeg visste ikke» ikke er et fullverdig forsvar. Spørsmålet blir hva en vanlig, fornuftig person ville ha lagt merke til i din situasjon.

Hva som taler for at du burde ha forstått

Politiet og retten ser på hele bildet. Ingen enkeltting avgjør, men noen forhold går igjen i saker der folk låner ut konto:

• Du ble spurt av en du ikke kjenner, og de fleste kontakter skjer over sosiale medier eller meldingsapper.
• Du fikk en liten sum for å la pengene gå gjennom kontoen din, uten at det fantes noe reelt arbeid i bunnen.
• Du fikk beskjed om å sende pengene videre raskt, kanskje i kontanter, til en annen konto eller via kryptovaluta.
• Du fikk ikke vite hvem pengene kom fra, eller historien du fikk, hang ikke sammen.
• Du ble bedt om å dele BankID, kortopplysninger eller innloggingsdata.

Taler flere av disse forholdene for at du måtte ha skjønt at noe var galt, er det vanskeligere å hevde at du var i god tro. Var historien troverdig og dokumentert, for eksempel en vanlig bruktbilhandel med en kjent selger, står du sterkere.

Andre følger enn straff

Straffen kommer ikke alene. Banker skal gjøre nærmere undersøkelser når midler kan ha tilknytning til hvitvasking, og sende opplysninger til Økokrim hvis det er grunnlag for mistanke (hvitvaskingsloven §§ 25 og 26). Banken kan ikke fortelle deg at den har sendt en melding (§ 28). Kontoen kan bli sperret eller avsluttet. Hva du kan kreve da, er behandlet i artikkelen om krav ved sperret konto.

Utbytte skal som hovedregel inndras, og det kan skje selv om du ikke utviste skyld (straffeloven § 67). Du kan altså risikere å måtte betale tilbake beløp du fikk i «honorar», uavhengig av om du får en straff. De som mistet pengene, kan i tillegg kreve erstatning.

Et eksempel fra Snapchat

Mehdi Karimi, 24, fikk en melding fra en bruker han ikke kjente. Mannen ba ham ta imot en betaling for «en kunde som ikke hadde norsk bankkonto» og sende pengene videre. Han ville få 3 500 kroner. Samme kveld kom 40 000 kroner inn på kontoen. Mehdi sendte 36 500 kroner videre til en annen konto og beholdt resten.

Pengene kom fra en eldre dame som hadde blitt lurt til å logge inn i nettbanken på en falsk side. To uker senere ble Mehdi innkalt til avhør. Han mente han hadde gjort en tjeneste og ikke tenkt på at det kunne være svindel.

Det Mehdi forklarer, får stor betydning. Sa han at han tenkte at det kunne være ulovlig, men gjorde det likevel, kan det være forsett. Sa han at han ikke tenkte på det, er spørsmålet om han burde ha forstått. At han ikke kjente avsenderen, fikk betalt for å være mellomledd og sendte pengene videre samme kveld, peker mot at han burde. Beløpet på 3 500 kroner kan han måtte betale tilbake som utbytte.

Aldersgrenser og hva du bør gjøre

Er du under 15 år, kan du ikke straffes (straffeloven § 20), men kontoen kan fortsatt sperres. Fra 15 år er du strafferettslig ansvarlig.

Har du allerede lånt ut kontoen, bør du gjøre dette:

• Slutt å videresende penger. Hver ny overføring gjør saken verre.
• Ta vare på alle meldinger og kontoutskrifter. De viser hva du faktisk fikk vite og når.
• Du har rett til å tie i avhør og rett til forsvarer. Les mer om rett til forsvarer i første avhør.

Kort oppsummert

• Det er straffbart å låne ut bankkontoen din til en ukjent hvis kontoen brukes til å sende penger fra lovbrudd videre. Det er hvitvasking etter straffeloven § 337.
• Forsett er nok, men uaktsomhet er også straffbart (§ 340). «Jeg visste ikke» hjelper bare hvis du heller ikke burde ha forstått.
• Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Kontoen kan sperres, og utbytte kan inndras.
• Slutt å videresende penger og ta vare på meldingene, om du allerede har lånt ut kontoen.