§ 10. Måter straffen kan gjennomføres på

§ 10 er oversiktsbestemmelsen som viser de ulike måtene fengselsstraff og forvaring kan gjennomføres på. Utgangspunktet er fengsel, enten en lukket avdeling med høyt sikkerhetsnivå eller en åpen avdeling med lavere sikkerhetsnivå. I tillegg nevner loven overgangsbolig som eget trinn, og videre to former hvor domfelte bor hjemme: den ene bygger på særlige vilkår kriminalomsorgen setter, jf. § 16, den andre forutsetter elektronisk kontroll etter § 16 a. Den mest åpne formen er prøveløslatelse på vilkår, regulert i § 43. Andre ledd gir kriminalomsorgen adgang til å opprette egne avdelinger for innsatte med særlige behov, blant annet forvaringsdømte, eller avdelinger med ekstra høyt sikkerhetsnivå. Tredje ledd viser til at straff også kan sones ved heldøgnsopphold i institusjon eller sykehus, jf. §§ 12 og 13. Fjerde ledd bestemmer at en subsidiær fengselsstraff – bøtestraff omgjort til fengsel etter straffeloven § 55 – kan avtjenes som bøtetjeneste etter § 16 b i stedet for i fengsel. Femte ledd gjelder domfelte under 18 år: personundersøkelsen som gjennomføres etter straffeprosessloven § 161 a, skal legges til grunn når kriminalomsorgen velger gjennomføringsform, og den skal fornyes dersom det har gått over et år, eller barnets situasjon har endret seg vesentlig.

I praksis er fengsel med høyt sikkerhetsnivå startpunktet for de fleste domfelte, jf. § 11, mens overgang til mer åpne former skjer gradvis etter hvert som straffetiden gjennomføres og risikoen vurderes som lavere. For mindreårige har personundersøkelsen en særlig praktisk betydning: den skal styre både valg av soningssted og andre beslutninger underveis, og kravet om ny undersøkelse etter et år sikrer at valget bygger på oppdatert kunnskap om den unges livssituasjon.

Bestemmelsen henger sammen med flere andre paragrafer i kapittel 3. § 11 regulerer selve innsettelsen i fengsel og overgangsbolig, mens §§ 12 og 13 gir hjemmel for opphold i institusjon eller sykehus. § 14 åpner for overføring mellom fengsler underveis i straffegjennomføringen, og § 15 gjelder overføring til et mindre restriktivt fengsel etter hvert som straffen gjennomføres. §§ 16 og 16 a beskriver vilkårene for å sone utenfor fengsel, med eller uten elektronisk kontroll, mens § 16 b regulerer bøtetjeneste som erstatning for subsidiær fengselsstraff. § 43 gjelder vilkår ved prøveløslatelse. Utenfor loven viser bestemmelsen til straffeloven § 55 om subsidiær fengselsstraff og straffeprosessloven § 161 a om personundersøkelse for mindreårige.