§ 14. Overføring mellom gjennomføringsformer
- § 14 gir kriminalomsorgen hjemmel til å overføre innsatte mellom fengsler under straffegjennomføringen.
- Grunnlagene spenner fra fare for ny kriminalitet og plassmangel til innsattes eget ønske eller behov.
- Domfelte som bryter vilkårene for soning utenfor fengsel, kan tilbakeføres til fengsel etter syvende ledd.
- Overføring skal aldri gå lenger enn nødvendig.
§ 14. Overføring mellom gjennomføringsformer
- det er sannsynlig at innsatte har begått eller vil begå en straffbar handling,
- det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen,
- dette er nødvendig for å hindre at innsatte, til tross for at adferdssamtale er gjennomført, fortsetter å påvirke miljøet i fengslet på en særlig negativ måte,
- overføring er nødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengslet,
- bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel gjør det nødvendig,
- når særlige forhold foreligger som gjør overføring nødvendig av hensyn til en tilsatt eller vedkommendes tjenesteutøvelse eller omstendighetene for øvrig gjør det påkrevet, eller
- det er nødvendig for å unngå en uheldig sammensetning av innsatte.
§ 14 gir kriminalomsorgen hjemmel til å flytte innsatte mellom fengsler under straffegjennomføringen. Første ledd nevner flere selvstendige grunnlag for slik flytting – det holder at ett av dem er oppfylt. Eksempler er mistanke om at innsatte kan finne på nye lovbrudd, fare for rømning, eller at praktiske forhold som plassmangel og bemanning gjør overføring nødvendig; kriminalomsorgen kan også flytte innsatte for å skjerme miljøet i fengslet mot en person som har fortsatt å skape uro etter en samtale om oppførselen. Andre ledd åpner i tillegg for overføring rett og slett fordi det passer bedre for innsattes egen situasjon. Tredje og femte ledd gir særregler for avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå og for forvaringsdømte: her kan overføring skje for å forebygge uro i avdelingen eller for å ivareta særlige behov, selv om ingen av de ordinære vilkårene er oppfylt. Fjerde ledd lar domfelte selv be om overføring dersom det er hensiktsmessig for den videre soningen. Sjette ledd regulerer midlertidig flytting i forbindelse med rettsmøter eller transport ut av landet, og åpner unntaksvis for kortvarig opphold i politiarrest. Syvende ledd gir hjemmel for å tilbakeføre domfelte som soner utenfor fengsel, til fengsel igjen, dersom vedkommende bryter vilkårene eller mistenkes for ny kriminalitet. Åttende ledd setter en klar grense: kriminalomsorgen kan ikke velge et strengere fengsel enn det situasjonen faktisk krever.
I praksis er bestemmelsen kriminalomsorgens viktigste verktøy for å justere soningsforholdene underveis, både i skjerpende og lempende retning. Tilbakeføringsregelen i syvende ledd er sentral når domfelte soner utenfor fengsel: den samme bestemmelsen brukes som hjemmel når kriminalomsorgen må avslutte slik soning fordi vilkårene ikke lenger overholdes. Kravet i åttende ledd om at overføring ikke skal gå lenger enn nødvendig, fungerer som en forholdsmessighetssperre på alle de øvrige grunnlagene.
§ 14 henger tett sammen med resten av kapittel 3. Den utfyller § 11 om innsettelse og § 10 om de ulike gjennomføringsformene, og den samvirker med § 15 om overføring til et mindre restriktivt fengsel etter hvert som straffen gjennomføres. §§ 16 og 16 a, om soning utenfor fengsel med og uten elektronisk kontroll, viser begge til § 14 syvende og åttende ledd når domfelte må tilbakeføres til fengsel ved brudd, og § 16 b bruker de samme reglene for botlagte som misligholder bøtetjeneste. § 10 a om unge innsatte og § 12 og § 13 om institusjons- og sykehusopphold er også gjennomføringsformer det kan bli aktuelt å overføre til eller fra med hjemmel i denne paragrafen.