Soning i fengsel: hva som skjer fra innkallingen til løslatelse

Soning i fengsel: hva skjer fra dommen til innkallingen

En fengselsdom kan ikke fullbyrdes før den er rettskraftig, altså når ankefristen har gått ut eller anken er avgjort. Påtalemyndigheten sender da dommen til kriminalomsorgen, som etter straffeprosessloven § 455 setter i verk den ubetingede fengselsstraffen.

Kriminalomsorgen sender deg en innkalling med dato, klokkeslett og hvilket fengsel du skal møte i. Hvor lang tid det tar, varierer med kapasiteten i fengslene. Mange venter i flere måneder. Les mer i artiklene om innkallingen etter en fengselsdom og om soningskø.

Ventetiden kan brukes. Ordne med jobb, bolig, barn og regninger før du møter. Har du grunner til å be om utsettelse, som en fødsel i familien eller en eksamen, må du søke før datoen i innkallingen. Kommer du ikke, kan politiet hente deg.

Hvor du skal sone: sikkerhetsnivå og andre former

Straffegjennomføringsloven § 10 lister opp formene en fengselsstraff kan gjennomføres i:

• fengsel med høyt sikkerhetsnivå, også kalt lukket fengsel
• fengsel med lavere sikkerhetsnivå, kalt åpent fengsel
• overgangsbolig
• utenfor fengsel med særlige vilkår
• utenfor fengsel med elektronisk kontroll, det vil si fotlenke
• som prøveløslatt med vilkår

Etter § 11 er hovedregelen at du settes rett inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Er straffen inntil to år, skal kriminalomsorgen vurdere om du kan settes rett inn i lavere sikkerhetsnivå. Er den inntil ett år, skal den vurdere overgangsbolig. Det skal ikke skje hvis straffens formål eller sikkerheten taler mot det, eller hvis det er grunn til å tro at du vil stikke av. Du bør så langt det er praktisk mulig settes inn nær hjemstedet.

Er straffen kort, inntil seks måneder, kan du søke om å sone med fotlenke hjemme. Det krever fast bopel og at du er i arbeid, skole eller et annet tiltak.

Det er regionalt nivå i kriminalomsorgen som bestemmer hvor du settes inn, etter § 6. Den beslutningen kan ikke påklages. Senere avgjørelser om overføring kan påklages. Har du særlige behov, for eksempel en sykdom eller små barn langt unna, bør du si fra før innsettelsen, slik at det kan tas med i vurderingen.

Den første dagen inne

Når du møter, blir du registrert. Fengselet kan undersøke deg og det du har med, med teknisk utstyr, hund eller visitasjon. Etter § 26 bestemmer kriminalomsorgen hva som er tillatt å ta med inn. Det du ikke får ha på cellen, blir som regel tatt vare på og levert tilbake når du løslates. Rusmidler og medisiner som ikke er godkjent, kan destrueres.

Du får en celle og informasjon om husordensreglene. Etter § 17 skal du ha enerom om natten, hvis ikke helse eller plassmangel hindrer det. Helsetjenesten i fengselet er kommunens ansvar, og du kan be om å snakke med lege eller sykepleier. Bruker du faste medisiner, bør du si fra med en gang.

Hverdagen: aktivitet, fellesskap og kontakt med familien

Etter straffegjennomføringsloven § 3 har du aktivitetsplikt. Den kan oppfylles gjennom arbeid, opplæring, program eller andre tiltak som skal hindre ny kriminalitet. Fengselet skal legge til rette for et tilbud på dagtid. Mange fengsler har skole, og det er mulig å ta fag eller fullføre videregående mens du soner. Fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen.

For aktiviteten får du dagpenger, med satser som Kriminalomsorgsdirektoratet fastsetter. Pengene bruker du til å handle i fengselets butikk og til telefon.

Så langt det er praktisk mulig, skal du være sammen med andre innsatte i arbeid, skole og fritid. Fengselet kan i visse tilfeller utelukke deg fra fellesskapet, for eksempel for å hindre at du skader andre eller for å opprettholde ro og orden.

Overfor familien og andre utenfor har du rett til besøk, telefonsamtaler og post, med mindre det er grunn til å nekte det i den enkelte saken. Kontrollen er strengere jo høyere sikkerhetsnivået er. I fengsel med høyt sikkerhetsnivå blir besøk, samtaler og brev som hovedregel kontrollert. I åpent fengsel skjer det bare når sikkerheten gjør det nødvendig.

Loven sier at barns rett til samvær med foreldrene skal vektlegges særlig. Fengslene skal legge til rette for at barn kan besøke på en skånsom måte. Samtaler med forsvareren din kan ikke avlyttes.

Regelbrudd og klage

Bryter du reglene for ro, orden og disiplin, kan fengselet gi en reaksjon etter § 40. Det kan være skriftlig irettesettelse, tap av dagpenger, tap av goder, utestengelse fra fritidsfellesskapet i inntil 20 dager eller tap av permisjon i inntil fire måneder.

Vedtak i fengselet kan påklages etter forvaltningsloven. Klagefristen er sju dager, og 48 timer for reaksjoner på brudd, etter § 7.

Progresjon: permisjon, overføring og frigang

Loven bygger på at overgangen til frihet skal skje gradvis. Når en del av straffen er sonet, kan du søke om permisjon for kortere tid. Kriminalomsorgen ser særlig på om det er fare for nye lovbrudd eller for at du ikke kommer tilbake. Mer om dette står i artikkelen om permisjon fra fengsel.

Etter en tid kan du overføres fra lukket til åpent fengsel. Kriminalomsorgen skal vurdere det når det er ett år igjen til du kan prøveløslates. Senere kan du flyttes til overgangsbolig. Du kan også få frigang, altså gå på jobb eller skole utenfor fengselet på dagtid og sove inne.

Når halvparten av straffen er sonet, kan du få gjennomføre resten utenfor fengsel med særlige vilkår, hvis du har hatt en særlig positiv utvikling. Du må ha fast bopel og være i arbeid eller opplæring.

Løslatelsen

Kriminalomsorgen skal forberede løslatelsen i god tid, etter § 41. Det betyr blant annet å ta kontakt med NAV, kommunen og andre for å ordne bolig og arbeid. Er du under 25 år og samtykker, skal kriminalomsorgen alltid gjøre dette.

Etter straffegjennomføringsloven § 42 kan du løslates på prøve når du har sonet to tredjedeler av straffen og minst 60 dager. Tid i varetekt teller med. Er straffen så kort at du ikke rekker å sone 60 dager, blir det ingen prøveløslatelse, og du soner hele straffen. Retten til prøveløslatelse er heller ikke automatisk. Det er en vurdering kriminalomsorgen gjør for hver enkelt. Kriminalomsorgen ser på hvordan soningen har gått, og om det er grunn til å tro at du vil begå nye lovbrudd i prøvetiden. Får du avslag, kan du klage. Les mer om prøveløslatelse og avslag.

Prøvetiden varer til den dagen hele straffen ville vært sonet. Du kan få vilkår, som møteplikt hos kriminalomsorgen. Begår du nye lovbrudd i prøvetiden, kan du måtte sone resten.

Kort oppsummert

• Soning i fengsel: hva skjer? Først kommer innkallingen fra kriminalomsorgen, ofte etter noen måneders ventetid.
• Hovedregelen er lukket fengsel, men straffer inntil to år skal vurderes for åpent fengsel.
• Inne har du aktivitetsplikt, og rett til besøk, telefon og post med kontroll.
• Permisjon, overføring, frigang og soning utenfor fengsel gir en gradvis vei ut.
• Mange prøveløslates etter to tredjedeler av straffen, med minst 60 dager sonet.