§ 15. Overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå
- § 15 regulerer overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller til overgangsbolig.
- Sikkerhet og fare for at den innsatte forsvinner fra soningen avgjør om overføring kan skje.
- Kriminalomsorgen skal vurdere overføring jevnlig, ikke bare når den innsatte selv ber om det.
- Paragrafen henger sammen med reglene om innsettelse i § 11 og om overføring til strengere forhold i § 14.
§ 15. Overføring til mindre restriktivt fengsel
Paragrafen bestemmer når en innsatt kan flyttes til et fengsel med mindre strenge sikkerhetstiltak. Den gjelder tre ulike overganger: fra avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå til vanlig høyt sikkerhetsnivå, fra høyt til lavere sikkerhetsnivå etter at deler av straffen er sonet, og videre til overgangsbolig når enda mer av straffetiden er gjennomført. Fellesnevneren er at sikkerhetshensyn og faren for at den innsatte forsvinner fra soningen, alltid skal vurderes før en overføring skjer. Bestemmelsen åpner også for at personer som er overført fra psykisk helsevern til kriminalomsorgens anstalt, kan flyttes tilbake til fengsel med høyt sikkerhetsnivå dersom de selv samtykker og sikkerheten tillater det.
I praksis er overføring til lavere sikkerhetsnivå et virkemiddel for å gradvis tilvenne domfelte til mer frihet og ansvar mens straffen løper. Kriminalomsorgen skal på eget initiativ vurdere om en innsatt i den strengeste avdelingen bør flyttes til vanlig høyt sikkerhetsnivå, og denne vurderingen skal gjentas minst hvert halvår. Tilsvarende skal overføring til lavere sikkerhetsnivå vurderes når det er omtrent ett år igjen til mulig prøveløslatelse. Overføring til overgangsbolig ligger enda et skritt nærmere en vanlig hverdag, og loven krever da at flyttingen faktisk fremmer en positiv utvikling og bidrar til å hindre nye lovbrudd - ikke bare at straffetiden tilsier det.
§ 15 må ses i sammenheng med § 11, som slår fast at domfelte som hovedregel settes rett inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå - § 15 er dermed en av veiene ut av dette utgangspunktet. Samtidig kan kriminalomsorgen bruke § 14 til å gjøre det motsatte, altså flytte en innsatt til strengere forhold hvis det oppstår sikkerhetsproblemer eller uro. Går overføringen enda lenger, til straffegjennomføring utenfor fengsel, er det reglene i § 16 som gjelder, mens § 17 regulerer hvor mye fellesskap med andre innsatte den enkelte har rett til, uansett hvilket sikkerhetsnivå vedkommende befinner seg på.