§ 12. Straffegjennomføring i institusjon
- § 12 gir hjemmel for å sone straff ved opphold i institusjon i stedet for fengsel.
- Ordningen brukes i særlige tilfeller, blant annet ved behov for rusbehandling eller annen oppfølging.
- Domfelte kan holdes tilbake med tvang og hentes tilbake ved rømning.
- Kriminalomsorgen skal si nei til institusjonsopphold hvis sikkerheten tilsier det, eller hvis domfelte kan komme til å unndra seg straffen.
§ 12. Gjennomføring av straff i institusjon
§ 12 åpner for at fengselsstraff eller forvaring, helt eller delvis, kan sones ved at domfelte bor på en institusjon i stedet for i fengsel. Ordningen er ment for unntakstilfeller: oppholdet må være nødvendig for å styrke domfeltes evne til å leve et lovlydig liv i samfunnet, eller det må foreligge andre tungtveiende grunner. Institusjonsoppholdet er ikke frivillig i vanlig forstand – domfelte kan holdes tilbake mot sin egen vilje, og hvis vedkommende rømmer, kan kriminalomsorgen hente domfelte tilbake med tvang og bistand fra offentlig myndighet om nødvendig. Samtidig er ordningen ikke ment for alle: kriminalomsorgen skal la være å beslutte institusjonsopphold dersom sikkerhetsmessige hensyn taler imot det, eller dersom det er grunn til å tro at domfelte vil forsøke å unndra seg straffegjennomføringen.
Fordi oppholdet kan pålegges mot domfeltes vilje og kombineres med tvang ved unnvikelse, ligner det på en gjennomføringsform snarere enn en ren behandlingsplass, og kriminalomsorgen beholder ansvaret for domfelte gjennom hele oppholdet.
§ 12 er én av flere gjennomføringsformer som er listet opp i § 10, og den kan ses i sammenheng med § 13 om opphold i sykehus, som gjelder en tilsvarende løsning ved behov for medisinsk behandling. Reglene om innsettelse i § 11 og om overføring mellom gjennomføringsformer i § 14 gjelder ved siden av institusjonsplasseringen, ettersom domfelte kan flyttes til eller fra institusjon etter hvert som forholdene endrer seg. § 15 om overføring til et mindre restriktivt fengsel og §§ 16 og 16 a om soning utenfor fengsel viser at loven har en trapp av stadig mer åpne gjennomføringsformer, der institusjonsopphold ligger et sted mellom ordinær fengsling og soning i eget hjem. Særreglene for unge innsatte i § 10 a kan også få betydning dersom institusjonsoppholdet gjelder domfelte under 18 år.