§ 55. Subsidiær fengselsstraff: reservestraff for bot

Subsidiær fengselsstraff betyr reservestraff: fengsel som kan komme i stedet for en bot som ikke blir betalt. Når retten ilegger bot, fastsetter den samtidig en slik reservestraff på mellom 1 og 120 dager. Den kan bare sones når vilkårene i straffeprosessloven § 456 er oppfylt.

Straffeprosessloven § 456 forklarer veien fra bot til soning. Innkrevingsmyndigheten krever først inn boten. Lar den seg ikke inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, kan reservestraffen sones. Da må den botlagte ha evne til å betale eller allmenne hensyn må tilsi soning. Vedtaket treffes av politiet. Etter regler fra Justisdepartementet kan den botlagte også pålegges å betale renter og gebyr på ubetalte bøter.

Reservestraffen faller bort når boten er betalt i sin helhet. Betaler den domfelte bare en del, settes fengselsstraffen ned i samme forhold, regnet i hele dager.

Foretak og personer som var under 18 år på handlingstidspunktet får ikke fastsatt reservestraff. Et foretak kan straffes etter § 27, og straffen er da bot. I tillegg kan foretaket miste retten til å drive virksomhet, jf. § 56, og få inndragning.

Boten selv er regulert i § 53, og § 54 sier at bot kan kombineres med andre straffer. Ordet subsidiær brukes også i § 52 om brudd på samfunnsstraff og i § 52c om ungdomsstraff, men der er reservestraffen knyttet til gjennomføringen av straffen, ikke til en bot. Paragraf 97 har regler om foreldelse av ilagt bot og viser hit.