§ 16 b. Bøtetjeneste i stedet for fengsel
- § 16 b lar en subsidiær fengselsstraff sones som bøtetjeneste i stedet for i fengsel.
- Ordningen krever samtykke, og botlagte må ha bosted og opphold i Norge.
- Timetallet ligger mellom 2 og 240 timer, og gjennomføringstiden mellom 20 dager og 8 måneder.
- Gjentatte brudd kan føre til avbrudd og tilbakeføring til fengsel.
§ 16 b. Gjennomføring av subsidiær fengselsstraff ved bøtetjeneste
§ 16 b regulerer hvordan en subsidiær fengselsstraff – altså en bot som er gjort om til fengsel dersom den ikke betales – kan sones som bøtetjeneste i stedet for i fengsel. Ordningen krever samtykke fra den botlagte, og kriminalomsorgen skal spørre om dette når vedkommende innkalles til soning. Et vilkår er at botlagte bor og oppholder seg i Norge gjennom hele gjennomføringstiden. Andre ledd fastsetter rammene for selve tjenesten: timetallet skal ligge mellom 2 og 240 timer, og gjennomføringstiden mellom 20 dager og 8 måneder. Tredje ledd gir kriminalomsorgen ansvar for å bestemme det konkrete innholdet i bøtetjenesten innenfor det boten eller forelegget setter som ramme, og viser til at flere av reglene for samfunnsstraff gjelder tilsvarende her, blant annet om krav til den domfelte, kontroll og avbrudd. Fjerde ledd pålegger kriminalomsorgen å reagere på brudd med en trinnvis tilnærming: først skal bruddet påpekes og kravene klargjøres, og botlagte skal gjøres kjent med hva gjentatte brudd kan føre til. Femte ledd åpner for at gjentatte brudd, eller mistanke om ny kriminalitet eller unndragelse, kan føre til at kriminalomsorgen avbryter bøtetjenesten og faller tilbake på reglene om tilbakeføring til fengsel i § 14. Sjette ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om timetall, innhold, gjennomføring og avbrudd.
I praksis er bøtetjeneste et alternativ for personer som ellers ville sonet en kortere fengselsstraff fordi de ikke har betalt en bot. Fordi ordningen bygger på samtykke, avhenger den av at botlagte selv ønsker å gjøre opp for seg gjennom arbeid i stedet for soning, og kriminalomsorgen må derfor alltid spørre direkte når innkallingen sendes ut. Kravet om bosted og opphold i Norge gjør at ordningen først og fremst er aktuell for botlagte med en viss tilknytning til landet gjennom hele gjennomføringsperioden. Trinnene i fjerde og femte ledd – først en reaksjon på det enkelte bruddet, deretter mulighet for avbrudd ved gjentatte brudd – ligner måten kriminalomsorgen følger opp andre reaksjoner utenfor fengsel på, og bygger en klar linje fra advarsel til at ordningen kan avsluttes.
§ 16 b er nært knyttet til § 14, som gir de generelle reglene om tilbakeføring til fengsel når en gjennomføringsform utenfor fengsel avsluttes på grunn av brudd. Den henter dessuten innhold fra reglene om samfunnsstraff, ved at innholdet i bøtetjenesten, kravene til den botlagte og kontrolladgangen skal følge de samme bestemmelsene som gjelder når samfunnsstraff gjennomføres. Sammen med §§ 16 og 16 a, som gjelder soning utenfor fengsel med vilkår eller elektronisk kontroll, og §§ 17 til 20 om fellesskap, aktivitetstilbud, dagpenger og frigang i fengsel, viser paragrafen bredden i gjennomføringsformene kriminalomsorgen har til rådighet ved siden av ordinær fengselsstraff.
- § 53§ 53 straffegjennomføringsloven – innholdet i samfunnsstraffen
- § 54§ 54 straffegjennomføringsloven – krav til den domfelte
- § 56§ 56 straffegjennomføringsloven – undersøkelser og rusprøver
- § 57§ 57 straffegjennomføringsloven – straffavbrudd i samfunnsstraff
- § 14Overføring mellom gjennomføringsformer