§ 43. Vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff
- § 43 regulerer hvilke vilkår som kan og skal settes ved prøveløslatelse fra fengselsstraff.
- Grunnvilkåret er at det ikke begås nye straffbare handlinger i prøvetiden.
- Kriminalomsorgen skal sette møteplikt og andre vilkår når sikkerheten krever det, og kan endre dem underveis.
- Domfelte og fornærmede skal få tilbud om gjenopprettende prosess, og en eventuell avtale mellom dem skal normalt tas hensyn til.
§ 43. Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff
- overholde bestemmelser om bosted,
- møte i upåvirket tilstand hos offentlig myndighet, person eller organisasjon etter kriminalomsorgens anvisning,
- overholde bestemmelser om behandling,
- overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring, eller
- unnlate å ha samkvem med bestemte personer.
§ 43 regulerer vilkårene som kan og skal settes når noen løslates på prøve fra en fengselsstraff. Et grunnvilkår gjelder alltid: den prøveløslatte skal ikke begå nye straffbare handlinger mens prøvetiden løper. Dersom det trengs for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring, skal kriminalomsorgen i tillegg pålegge en tidsavgrenset møteplikt der den prøveløslatte må møte i upåvirket stand. I den samme perioden skal kriminalomsorgen, når det er nødvendig av sikkerhetshensyn, fastsette nærmere krav - for eksempel om bosted, om å møte hos en bestemt myndighet, person eller organisasjon, om å følge en behandling, om oppholdssted, arbeid eller opplæring, eller om å unngå kontakt med bestemte personer. Disse vilkårene kan endres eller oppheves, eller erstattes med nye, dersom sikkerheten krever det, og møteplikt-perioden kan forlenges innenfor prøvetidens ramme. Loven pålegger også at domfelte og fornærmede skal få tilbud om gjenopprettende prosess. Blir de enige om regler for oppholdssted eller om å unnlate kontakt med hverandre, skal kriminalomsorgen som hovedregel legge avtalen til grunn når vilkårene fastsettes - med mindre avtalen blir urimelig for domfelte eller fornærmede.
Systemet er gradert: grunnvilkåret om ikke å begå nye lovbrudd gjelder alltid, mens møteplikt og de øvrige vilkårene bare skal fastsettes når sikkerheten faktisk krever det. Ved mistanke om at et vilkår satt med hjemmel i § 43 er brutt, kan kriminalomsorgen sette i verk tiltak etter § 56, som blant annet gir adgang til uanmeldte hjemmebesøk og til å pålegge den prøveløslatte å avgi urin-, utåndings- eller blodprøve for å kontrollere at forbud mot rus overholdes; bare helsepersonell kan ta blodprøven. Slike kontrolltiltak trekkes ikke fra en eventuell idømt timeforpliktelse.
Paragrafen er en sentral del av reglene om løslatelse fra fengselsstraff. § 42 fastsetter når prøveløslatelse tidligst kan skje - som hovedregel etter at to tredjedeler av straffetiden er sonet, og minst 60 dager - mens § 41 pålegger kriminalomsorgen å forberede løslatelsen i god tid, blant annet ved å bidra til bolig, arbeid eller opplæring etter løslatelse. Brytes vilkår fastsatt etter § 43 i møteplikt-perioden, er det § 44 som regulerer reaksjonen - kriminalomsorgen kan da innkalle til samtale og eventuelt stramme inn vilkårene. Skjer det en ny straffbar handling mens prøvetiden løper, er det i stedet § 45 som får betydning, siden reglene om omgjøring av dom på samfunnsstraff gjelder på samme måte.