§ 4-6. Rett til fri hjemreise ved opphør av arbeidsforholdet
- Arbeidsgiveren må organisere og betale hjemreisen når et arbeidsforhold tar slutt fra deres side.
- Retten gjelder også ved forlis, sykdom, avsluttet midlertidig ansettelse og permisjon ved svangerskap.
- Ved avskjed kan rederiet kreve at arbeidstakeren selv dekker reisekostnadene.
- Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om hjemreisen.
§ 4-6. Rett til fri hjemreise
- arbeidstaker som har vært ansatt i seks måneders sammenhengende tjeneste i utenriksfart hos samme arbeidsgiver eller på samme skip,
- midlertidig ansettelse etter § 3-4 opphører,
- arbeidstaker har rett til å fratre tjenesten om bord etter § 9-5,
- skipet er gått tapt ved sjøulykke eller blitt umulig å reparere,
- arbeidstaker på grunn av sykdom, skade eller andre medisinske grunner ikke lenger er i stand til å utføre sine arbeidsoppgaver,
- arbeidsgiver er insolvent eller av andre grunner ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser overfor arbeidstaker,
- arbeidstaker er suspendert.
- hjemreise til annet sted enn bosted,
- kortere opptjeningstid enn seks måneder etter første ledd bokstav c der særlige forhold foreligger,
- særlige regler for arbeidstaker som ved ansettelsestidspunktet var under 18 år,
- innholdet av arbeidstakers rettigheter ved hjemreisen,
- statens plikt til å sørge for hjemreise og dekke utgiftene der arbeidsgiver unnlater å gjøre det, samt statens rett til refusjon fra arbeidsgiver for pådratte utgifter,
- unntak for arbeidstakere på fiske- og fangstfartøy.
Paragrafen pålegger arbeidsgiveren en plikt: når et arbeidsforhold tar slutt fra arbeidsgiverens side, skal arbeidsgiveren ordne og betale hjemreisen for arbeidstakeren, og dekke nødvendig opphold underveis. Plikten omfatter ikke bare vanlig oppsigelse. Loven nevner flere andre situasjoner som utløser samme rett, blant annet når skipet har forlist eller blitt vraket, og når arbeidstakeren må forlate stillingen av helsemessige grunner. Andre eksempler er avslutning av en midlertidig ansettelse og permisjon i forbindelse med graviditet. Andre ledd begrenser ordningen noe: er arbeidstakeren gitt avskjed, kan arbeidsgiveren kreve at vedkommende selv betaler hjemreisen. Tredje ledd åpner for at departementet fastsetter utfyllende regler i forskrift, blant annet om hjemreise til et annet sted enn bosted og om unntak for de som jobber på fiske- og fangstfartøy.
I praksis blir bestemmelsen mest brukt når et skip skifter mannskap i utlandet, eller når ansettelsen avsluttes mens skipet ligger i en fremmed havn langt fra arbeidstakerens hjemland. Da er det rederiet, ikke arbeidstakeren selv, som må bære kostnadene ved billetter, transport og eventuelt opphold frem til hjemkomst. Er for eksempel en maskinist sagt opp mens skipet ligger i en utenlandsk havn, skal rederiet sørge for og betale reisen hjem, samt nødvendig underhold i påvente av avreise. Er arbeidstakeren derimot gitt avskjed, kan rederiet i stedet kreve utgiftene tilbake fra arbeidstakeren selv, siden avskjed skyldes forhold på arbeidstakerens egen side.
Bestemmelsen henger sammen med flere andre regler om avslutning av arbeidsforhold. Den viser til § 3-4 om midlertidig ansettelse, til §§ 7-2 og 7-4 om permisjon ved svangerskap og fødsel, og til § 9-5 om retten til å fratre av sikkerhetsmessige grunner. I tillegg grenser den mot de øvrige lønnsreglene i kapittel 4, som utbetaling av lønn, lønn ved sykdom og lønn ved skipsforlis, samt særreglene for arbeidstakere som holdes i fangenskap etter piratvirksomhet eller væpnet ran. Rederiets garantiplikt og rederiets inntreden i arbeidstakers rettigheter er også naboregler som sikrer at kravene faktisk blir gjort opp.