§ 9-7. Arv og gave: hvilken inngangsverdi får mottakeren?

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Den som arver eller får gave overtar i hovedregelen den forrige eierens inngangsverdi og andre skatteposisjoner.
Underskudd i virksomhet følger bare med når mottakeren også har tatt over gjelden i virksomheten.
Bolig, fritidsbolig og gårds- eller skogbruk som kunne vært solgt skattefritt, får inngangsverdi lik antatt salgsverdi.
Aksjer og selskapsandeler følger egne kontinuitetsregler i § 10-33 og § 10-46.

Lovteksten ordrett

§ 9-7. Inngangsverdi mv. for formuesobjekt ervervet ved arv eller gave

(1) Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier, skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige posisjoner (skattemessig kontinuitet). Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler skal anses som arvet.

(2) Den som erverver et formuesobjekt ved utlodning av dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til formuesobjektet som gjaldt for dødsboet. Rettigheter og plikter i henhold til regler om skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt, negativ saldo, tom positiv saldo, positiv og negativ gevinst- og tapskonto, betinget skattefrie gevinster, skattemessig underskudd og andre skatteposisjoner som er knyttet til virksomhet, skal overtas av den som overtar avdødes virksomhet i den grad skatteposisjonene er knyttet til denne virksomheten. Skattemessig underskudd i virksomhet kan likevel bare gå over på arving som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld i virksomheten. Hvor slike skatteposisjoner som nevnt i annet punktum ikke er knyttet til et formuesobjekt eller virksomhet, skal hver skatteposisjon overtas av arvingene i samme utstrekning som de er arvinger i boet når de overtar ansvaret for avdødes gjeld.

(3) Gavemottaker skal tre inn i givers inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjekter overført ved gave. Gavemottaker som overtar giverens virksomhet, skal også tre inn i de skattemessige posisjoner som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er knyttet til virksomheten. Skattemessig underskudd kan likevel bare overtas når gavemottakeren har overtatt ansvaret for giverens gjeld i virksomheten.

(4) Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet, gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4, og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten. Når fordel ved uttak til gaveoverføring regnes som skattepliktig inntekt etter § 5-2, skal gavemottakers inngangsverdi settes til den utgangsverdi som giver blir skattlagt for.

(5) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, når arvelater eller giver kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet etter § 9-3 annet, tredje eller fjerde ledd eller etter § 9-13. Når fritak for gevinstbeskatning som nevnt gjelder en del av en eiendom, gjelder første punktum kun for denne del. Inngangsverdien for slik eiendom som er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, settes til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk eller skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.

(6) Ved overdragelse av formuesobjekter i næring mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje ledd komme til anvendelse. Skattepliktig gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker i andre tilfeller enn dem som er nevnt i foregående punktum, legges til den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi mottaker trer inn i etter første ledd.

(7) Ved arv og gave av aksjer og andeler i selskap som nevnt i § 10-10, jf. 10-1, fra person omfattet av § 10-12 til arving eller gavemottaker som omfattes av § 10-12, gjelder § 10-33. Ved arv og gave av andel i selskap med deltakerfastsetting gjelder § 10-46, jf. § 10-33.

(8) Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om opplysningsplikt ved erverv av formuesobjekt som nevnt i femte ledd og valgadgang som nevnt i sjette ledd.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 9-7

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på et praktisk spørsmål: Hva regner du som kostpris når du har fått noe i arv eller gave? Hovedregelen er skattemessig kontinuitet. Det betyr at mottakeren overtar den forrige eierens skattemessige utgangspunkt i stedet for å starte på nytt. Inngangsverdi (tallet du måler gevinst eller tap mot ved et senere salg) følger dermed med eiendelen videre. Det samme gjelder skjermingsgrunnlag og andre posisjoner som avdøde eller giveren hadde. Ved dødsfall gjelder dette dødsboet, en enearving og en gjenlevende som sitter i uskiftet bo.

I praksis overtas posisjonene på to måter. Ved arv fordeles de når boet deles ut: den som får en eiendel, får også inngangsverdien som hører til den. Drev avdøde virksomhet, følger skatteposisjonene som hører til virksomheten med til den som overtar den. Et skattemessig underskudd i virksomheten går bare videre til en arving som også har tatt over ansvaret for gjelden i virksomheten. Ved gave er reglene tilsvarende: mottakeren overtar giverens inngangsverdi, og underskudd følger bare med når mottakeren har tatt over gjelden. Eksempel: En datter får en aksjepost i gave fra sin far. Ved et senere salg regner hun gevinsten ut fra farens kostpris, ikke ut fra verdien den dagen hun fikk gaven.

Loven har også særregler. Boliger, fritidsboliger og alminnelige gårds- og skogbruk faller utenfor kontinuiteten hvis giveren eller avdøde kunne solgt uten gevinstskatt på det tidspunktet. Da settes inngangsverdien til antatt salgsverdi ved ervervet. For gårds- og skogbruk regnes tre fjerdedeler av denne verdien. Gis det gave av virksomhetsformuer til en arveberettiget som overtar virksomheten, gjelder ikke uttaksreglene i § 5-2. Er uttaket likevel skattepliktig, blir mottakerens inngangsverdi lik den verdien giveren skattlegges for.

Fritaket for bolig og fritidsbolig bygger på § 9-3, som gir skattefritak ved salg når vilkår om eier- og botid er oppfylt. For gårds- og skogbruk viser loven til § 9-13, som fritar salg til nære slektninger når vederlaget holder seg under tre fjerdedeler av antatt salgsverdi og eieren har eid eiendommen i minst ti år. Aksjer og selskapsandeler har egne kontinuitetsregler i § 10-33 og § 10-46. § 10-33 gjelder når både giver og mottaker omfattes av skjermingsfradraget i § 10-12. Departementet kan dessuten fastsette regler om oppregulering av inngangsverdi for visse arvede eiendommer, jf. § 9-8.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →