§ 9-14. Utflyttingsskatt på eiendeler som forlater Norge
Kort oppsummert
- Eiendeler som forlater norsk beskatningsområde, regnes som solgt dagen før, og gevinsten skattlegges.
- Skatten kan betales over flere år, mot renter og eventuelt sikkerhet.
- Tap kan trekkes fra, og utenlandsk skatt kan gi fradrag i visse tilfeller.
- Kommer eiendelen tilbake, settes inngangsverdien til markedsverdien da.
Lovteksten ordrett
§ 9-14. Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde
- eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når eiendelens eller forpliktelsens tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og
- eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører.
- når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.
Eiendel eller forpliktelse som nevnt i foregående punktum anses tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende til den overførte andelen. Den forholdsmessige delen av gevinsten eller tapet skal tas med ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen uten fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje ledd.
- fysiske driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd a samt c til j,
- finansielle eiendeler,
- forpliktelser,
- omsetningsgjenstander, og
- immaterielle eiendeler.
- gevinst på eiendeler som er nevnt i tredje ledd b, og som ved uttaket tilhører person som er bosatt i riket etter § 2-1 første ledd,
- gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Det samme gjelder gevinst som ville vært fritatt etter § 10-20 annet ledd, når utflyttingen er resultat av skattefri fusjon etter § 11-11 åttende ledd, eller
- gevinst på eiendeler som nevnt i § 9-3 første ledd c.
Hva betyr dette?
Paragrafen fungerer som en utflyttingsskatt for eiendeler. Forlater en eiendel eller en forpliktelse det norske skatteområdet, behandles det som om den ble realisert dagen før. Gevinsten som har bygd seg opp under norsk skatterett, blir da skattlagt, selv om ingenting er solgt. Regelen omfatter blant annet finansielle eiendeler, omsetningsgjenstander, immaterielle eiendeler og en rekke fysiske driftsmidler.
Når regnes noe som tatt ut? Hovedtilfellet er at skatteplikten til Norge faller bort, enten fordi eieren flytter eller fordi en skatteavtale flytter beskatningsretten til en annen stat. Sentrale eksempler er skattytere etter § 2-1 (personer bosatt i riket) og § 2-2 (selskap hjemmehørende i riket). Det samme gjelder når en utenlandsk skattyters tilknytning til riket eller til virksomhet her opphører, jf. § 2-3, og når norsk kontroll over et utenlandsk selskap opphører. Har eiendelen samtidig fått en slik tilknytning til Norge at norske regler fortsatt treffer inntekter og kostnader, regnes den ikke som uttatt.
Skatten har flere avgrensninger. Overføringer som allerede regnes som realisasjon, uttak til egen bruk eller gave med skatteplikt etter § 5-2, faller utenfor. Det samme gjelder forpliktelser som avvikles ved oppfyllelse eller ettergivelse. For en del eiendeler gjelder skatten bare hvis gevinsten ville vært skattepliktig som virksomhetsinntekt etter § 5-30. Gevinst som ville vært skattefri etter § 2-38 (fritaket for visse selskaper på aksjer og andre eierandeler), er også unntatt.
Tap på slike eiendeler kan trekkes fra for skattytere som er skattepliktige etter § 2-1 eller § 2-2, eller som hører hjemme i en annen EØS-stat. Tap som er fratrukket i en annen stat, gir ikke fradrag. Skatt som ville blitt utløst i en annen EØS-stat ved samme realisasjon, kan kreves fratrukket i norsk skatt. Gevinsten regnes ut fra markedsverdien på uttakstidspunktet. Finnes ingen kjent markedsverdi, settes den skjønnsmessig.
Skattyteren kan kreve utsatt betaling av skatten. Da betales en syvendedel av det opprinnelige beløpet hvert år fra og med uttaksåret, og det løper renter. Er det reell risiko for at kravet ikke kan inndrives, må det stilles sikkerhet. Skattedirektoratet avgjør endelig om slik risiko foreligger. Retten til utsettelse faller bort ved blant annet realisasjon, uttak til egen bruk og gave, og når skattyteren ikke lenger hører hjemme i Norge eller en annen EØS-stat.
Kommer eiendelen tilbake til norsk skatteområde, settes inngangsverdien (beløpet en senere gevinst regnes fra) til markedsverdien på det tidspunktet. Skatt som en annen stat har krevd ved inntaket, kan gi fradrag i norsk skatt, men bare for den delen av gevinsten som svarer til forskjellen mellom utenlandsk utgangsverdi og norsk verdi. Departementet kan gi utfyllende regler, blant annet om plikt til å levere oppgave over gevinst eller tap. Paragrafen står etter § 9-13, som gjelder et helt annet fritak for gård og skog.
Eksempel: En skattyter eier en finansiell eiendel med stor verdistigning og flytter slik at norsk skatteplikt opphører. Gevinsten skattlegges da som om eiendelen ble solgt dagen før flyttingen, med de avgrensningene som er nevnt over. Skattyteren kan be om å betale i rater, og må stille sikkerhet der det er risiko for at kravet ikke kan innkreves.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.
- § 2-1Bosatt i Norge: når du må skatte hit
- § 2-2Selskaper som skatter til Norge
- § 2-3Begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper
- § 5-2Uttak: skatt når du tar ut eller gir bort verdier
- § 5-30Fordel vunnet ved virksomhet (virksomhetsinntekt)