§ 9-14. Utflyttingsskatt på eiendeler som forlater Norge

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Lovteksten ordrett

§ 9-14. Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde

(1) Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Skatteplikt etter dette ledd omfatter ikke gevinst ved overføringer som innebærer realisasjon eller uttak til egen bruk eller gaveoverføring som medfører skatteplikt etter § 5-2. Skatteplikt etter dette ledd omfatter heller ikke gevinst knyttet til forpliktelser som blir realisert ved oppfyllelse, ettergivelse, overføring mv.
(2) Med eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde menes blant annet:
  1. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat,
  2. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når eiendelens eller forpliktelsens tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og
  3. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører.
Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller c er oppfylt, anses en eiendel eller forpliktelse ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom den samtidig får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen. Eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
  1. ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt og
  2. når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.

Eiendel eller forpliktelse som nevnt i foregående punktum anses tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende til den overførte andelen. Den forholdsmessige delen av gevinsten eller tapet skal tas med ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen uten fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje ledd.

(3) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på
  1. fysiske driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd a samt c til j,
  2. finansielle eiendeler,
  3. forpliktelser,
  4. omsetningsgjenstander, og
  5. immaterielle eiendeler.
(4) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter ikke
  1. gevinst på eiendeler som er nevnt i tredje ledd b, og som ved uttaket tilhører person som er bosatt i riket etter § 2-1 første ledd,
  2. gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Det samme gjelder gevinst som ville vært fritatt etter § 10-20 annet ledd, når utflyttingen er resultat av skattefri fusjon etter § 11-11 åttende ledd, eller
  3. gevinst på eiendeler som nevnt i § 9-3 første ledd c.
(5) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter bare gevinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a samt c til e, dersom gevinsten ved en realisasjon på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum ville ha vært skattepliktig etter bestemmelsen i § 5-30 første ledd.
(6) Tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er fradragsberettiget for skattyter som er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller som anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Det gis ikke fradrag for tap som har kommet til fradrag i annen stat. Tapet fastsettes ved skattleggingen for det året realisasjonen anses å ha funnet sted, jf. § 14-27.
(7) Det kan kreves fradrag i norsk skatt etter denne paragraf for skatt på gevinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd, som det godtgjøres ville blitt utløst til en annen EØS-stat ved en realisasjon på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Skatteverdien av tapsfradrag reduseres tilsvarende. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av fradraget.
(8) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Utgangsverdien skal reduseres med eventuell inntektsføring etter § 14-64 ved uttaket fra norsk beskatningsområde.
(9) Skattyter kan kreve utsettelse med innbetaling av fastsatt og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat. Skatten skal likevel innbetales med en syvendedel av opprinnelig skattebeløp for hvert inntektsår fra og med uttaksåret. Retten til utsettelse etter denne paragraf begrenses til årets netto fastsatte skatt på inntekten. Det skal beregnes renter som nevnt i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd, fra det tidspunkt restskatt knyttet til fastsatt skatt etter denne paragraf skulle vært betalt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 10-21. Det må stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og påløpte renter dersom det ved uttaket eller på et senere tidspunkt foreligger en reell risiko for at skatte- og rentekravet ikke kan inndrives. Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko som nevnt i femte punktum, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet. Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt i femte punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet. Foreldelsesfristen for skattekravet og påløpte renter, jf. skattebetalingsloven § 12-1, løper fra tidspunktet for opphør av retten til utsettelse med betaling av skatten.
(10) Retten til utsettelse med betaling av skatten med renter etter bestemmelsen i forrige ledd opphører ved realisasjon, ved uttak til egen bruk, ved gaveoverføring og ved opphør av virksomhet i selskap med andel som nevnt i § 10-70 første ledd, jf. § 10-70 annet ledd b. Retten til utsettelse opphører også når skattyteren ikke lenger er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 og ikke anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat, samt når det ikke lenger foreligger betryggende sikkerhet etter niende ledd fjerde punktum.
(11) Hvis eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd a til c igjen får slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen, settes inngangsverdien til markedsverdien på tilknytningstidspunktet.
(12) Dersom gevinst ved inntak i norsk beskatningsområde av eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd er skattepliktig til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 så langt de passer. Det gis bare fradrag i skatt etter dette ledd for skatt til utlandet på del av gevinst på eiendel ved inntak som svarer til differansen mellom utgangsverdien som er lagt til grunn ved gevinstberegningen i utlandet og den skattemessige verdi som er fastsatt ved inntaket til norsk beskatningsområde. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis ikke der eiendelen eller forpliktelsen ikke samtidig med uttaket fra norsk beskatningsområde får tilknytning til en etablering i en EØS-stat som nevnt i § 10-64 b. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis bare dersom skattyter er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum.
(13) Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om plikt til å levere oppgave med beregning av gevinst eller tap.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 9-14

Hva betyr dette?

Paragrafen fungerer som en utflyttingsskatt for eiendeler. Forlater en eiendel eller en forpliktelse det norske skatteområdet, behandles det som om den ble realisert dagen før. Gevinsten som har bygd seg opp under norsk skatterett, blir da skattlagt, selv om ingenting er solgt. Regelen omfatter blant annet finansielle eiendeler, omsetningsgjenstander, immaterielle eiendeler og en rekke fysiske driftsmidler.

Når regnes noe som tatt ut? Hovedtilfellet er at skatteplikten til Norge faller bort, enten fordi eieren flytter eller fordi en skatteavtale flytter beskatningsretten til en annen stat. Sentrale eksempler er skattytere etter § 2-1 (personer bosatt i riket) og § 2-2 (selskap hjemmehørende i riket). Det samme gjelder når en utenlandsk skattyters tilknytning til riket eller til virksomhet her opphører, jf. § 2-3, og når norsk kontroll over et utenlandsk selskap opphører. Har eiendelen samtidig fått en slik tilknytning til Norge at norske regler fortsatt treffer inntekter og kostnader, regnes den ikke som uttatt.

Skatten har flere avgrensninger. Overføringer som allerede regnes som realisasjon, uttak til egen bruk eller gave med skatteplikt etter § 5-2, faller utenfor. Det samme gjelder forpliktelser som avvikles ved oppfyllelse eller ettergivelse. For en del eiendeler gjelder skatten bare hvis gevinsten ville vært skattepliktig som virksomhetsinntekt etter § 5-30. Gevinst som ville vært skattefri etter § 2-38 (fritaket for visse selskaper på aksjer og andre eierandeler), er også unntatt.

Tap på slike eiendeler kan trekkes fra for skattytere som er skattepliktige etter § 2-1 eller § 2-2, eller som hører hjemme i en annen EØS-stat. Tap som er fratrukket i en annen stat, gir ikke fradrag. Skatt som ville blitt utløst i en annen EØS-stat ved samme realisasjon, kan kreves fratrukket i norsk skatt. Gevinsten regnes ut fra markedsverdien på uttakstidspunktet. Finnes ingen kjent markedsverdi, settes den skjønnsmessig.

Skattyteren kan kreve utsatt betaling av skatten. Da betales en syvendedel av det opprinnelige beløpet hvert år fra og med uttaksåret, og det løper renter. Er det reell risiko for at kravet ikke kan inndrives, må det stilles sikkerhet. Skattedirektoratet avgjør endelig om slik risiko foreligger. Retten til utsettelse faller bort ved blant annet realisasjon, uttak til egen bruk og gave, og når skattyteren ikke lenger hører hjemme i Norge eller en annen EØS-stat.

Kommer eiendelen tilbake til norsk skatteområde, settes inngangsverdien (beløpet en senere gevinst regnes fra) til markedsverdien på det tidspunktet. Skatt som en annen stat har krevd ved inntaket, kan gi fradrag i norsk skatt, men bare for den delen av gevinsten som svarer til forskjellen mellom utenlandsk utgangsverdi og norsk verdi. Departementet kan gi utfyllende regler, blant annet om plikt til å levere oppgave over gevinst eller tap. Paragrafen står etter § 9-13, som gjelder et helt annet fritak for gård og skog.

Eksempel: En skattyter eier en finansiell eiendel med stor verdistigning og flytter slik at norsk skatteplikt opphører. Gevinsten skattlegges da som om eiendelen ble solgt dagen før flyttingen, med de avgrensningene som er nevnt over. Skattyteren kan be om å betale i rater, og må stille sikkerhet der det er risiko for at kravet ikke kan innkreves.

Gratis vurdering

Gjelder denne paragrafen saken din?

Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Spørsmål om denne
Gratis vurdering av din sak