§ 6-12. Bilhold: fradrag reduseres for privatkjøring

Paragrafen regulerer hvor mye av bilkostnadene du kan trekke fra når bilen også brukes privat. Kostnadene ved bilholdet gir fradrag, men fradraget reduseres med den delen som gjelder privatkjøring. Beløpet for privatkjøringen finner du etter § 5-13. Reduksjonen er altså ikke en fri skjønnsvurdering, men bygger på en beregning som loven viser videre til.

Andre ledd setter tak på reduksjonen. Den kan ikke bli mer enn tre fjerdedeler av de samlede kostnadene ved bilholdet slik de er beregnet. De beregnede kostnadene består av driftskostnader pluss et tillegg for verdifall. Verdifallet regnes ut fra 17 prosent årlig saldoavskrivning (prosenten tas hvert år av det som gjenstår) med bilens listepris som ny som utgangspunkt. Eksempel: En skattyter bruker bilen både i virksomheten og privat. Kostnadene trekkes fra, men fradraget reduseres for privatkjøringen. Selv om privatbruken er stor, kan reduksjonen aldri bli høyere enn tre fjerdedeler av de beregnede kostnadene.

Henvisningen til § 5-13 leder til reglene om privat bruk av arbeidsgivers bil. Der settes fordelen til 30 prosent av bilens listepris som ny, opp til et beløp departementet fastsetter, og 20 prosent av det overskytende. For biler som er eldre enn tre år regnes bare 75 prosent av listeprisen. Vederlag du betaler for bruken, påvirker ikke fordelen. Denne paragrafen bruker altså § 5-13 til å finne reduksjonsbeløpet.

Tredje ledd åpner for at departementet kan gi forskrift om beregningen etter andre ledd. Paragrafen ligner § 6-14, der fradrag for elektronisk kommunikasjon også reduseres for privatbruk. Andre naboer er § 6-11 om vedlikehold og forsikring og § 6-13 om opphold utenfor hjemmet.