§ 6-31. Hvilke inntekter gir minstefradrag

Paragrafen sier hvilke inntekter som gir rett til minstefradrag. Fradraget følger altså bestemte inntektsslag og ikke alt du tjener. Første ledd peker ut fire grupper. Den første er arbeidsinntekt etter § 5-10. Den omfatter blant annet lønn, honorar og feriepenger, og også ytelser som trer i stedet for lønn, for eksempel sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet. Den andre gruppen er pensjon og andre regelmessige utbetalinger etter §§ 5-40 til 5-42. Der finner du blant annet uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Den tredje er godtgjørelse for verv i styre, utvalg og råd. Den fjerde er godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende som steller barn i barnepassers hjem.

Barnepassgruppen har egne avgrensninger. Den gjelder barn under 12 år, og barn som har særlig behov for omsorg og pleie. Departementet har fullmakt til å fastsette i forskrift hva som regnes som næringsvirksomhet og hvilken sats som gjelder for utgiftsgodtgjørelse som ikke er næringsinntekt.

Andre ledd gjelder forfattere og oversettere. Vederlag fra forlegger gir bare minstefradrag når det ikke beregnes som royalty, altså som andel av salget. Tredje ledd gjelder barnepensjon. Den gir ikke minstefradrag når mottakeren i stedet har rett til det særskilte fradraget i § 6-49. Det er på inntil 32 600 kroner i året og kan ikke overstige pensjonen.

Paragrafen har to naboer som utfyller den. § 6-30 sier hva minstefradraget dekker, og § 6-32 regner det ut: 46 prosent for lønn, 40 prosent for pensjon, med et tak som Stortinget fastsetter. Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger følger lønnsprosenten. Er inntekten av et annet slag enn de fire, gir paragrafen ikke rett til minstefradrag. § 6-70 om standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker viser også til denne paragrafen.