§ 16-20. Skattefradrag for skatt betalt i utlandet

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 16-20. Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat

(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 som her i riket må svare skatt av
  1. inntekt med kilde i fremmed stat, eller
  2. formue i fremmed stat,

kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf.

(2) Skattyter som nevnt i første ledd som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10-40 til 10-47 og 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatten som selskapet har betalt. For så vidt gjelder skatt som selskapet har betalt til andre stater enn den staten selskapet er hjemmehørende i, gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge ville vært forpliktet til å gi fradrag for ved direkte anvendelse av skatteavtale mellom Norge og vedkommende tredjestat.
(3) Skattyter som nevnt i annet ledd kan kreve fradrag i norsk inntektsskatt for kildeskatt av utbytte fra selskapet som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor selskapet er hjemmehørende.
(4) Første ledd gjelder ikke suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 16-20
Hva betyr dette?

Paragrafen hindrer at samme inntekt eller formue blir skattlagt både i utlandet og i Norge uten lettelse. Har du betalt skatt i en fremmed stat av inntekt eller formue med kilde der, kan du kreve fradrag i den norske skatten. Skatten må være endelig fastsatt, den må være betalt, og du må kunne dokumentere det. Kravet kan reises av personer og selskaper som er skattepliktige til Norge for hele sin inntekt, altså dem som er bosatt eller hjemmehørende her. Har du etter en skatteavtale status som bosatt eller hjemmehørende i den andre staten, kan du ikke kreve fradrag etter denne paragrafen.

For virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, er fradraget begrenset til utenlandsk skatt på inntekt som også er skattepliktig i Norge etter den loven. Det gis ikke fradrag for utenlandsk skatt på inntekt som er omfattet av reglene om at tre prosent av visse utbytter likevel er skattepliktig. Skatt betalt til utlandet kan heller ikke trekkes fra etter andre regler, når den er trukket fra her.

Andre ledd gjelder deltakere i selskap der deltakerne skattlegges hver for seg, og eiere av selskaper i lavskatteland. De kan kreve fradrag for en forholdsmessig del av skatten selskapet har betalt. Var skatten betalt til en annen stat enn selskapets hjemstat, kan fradraget ikke være større enn det Norge ville gitt ved direkte bruk av en skatteavtale med den staten. Tredje ledd gir samme deltakere fradrag for kildeskatt på utbytte fra selskapet, betalt i selskapets hjemstat. Fjerde ledd unntar suppleringsskatt fra utlandet som bygger på internasjonale modellregler.

Fradraget har grenser og frister som står i nabobestemmelsene. § 16-21 setter et tak, så fradraget ikke overstiger norsk skatt som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten, med egen regnskap for to inntektskategorier. § 16-22 lar ubenyttet fradrag føres fram til fem år, og eldste år først. § 16-23 slår fast at inntekt fra arbeid om bord på norske skip i utenriksfart ikke har kilde i utlandet. § 16-25 setter fristen: før fristen for skattemelding, eller senest seks måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet, men aldri senere enn ti år. Særlige ordninger står i § 16-26 og § 16-27, og § 16-29 gir hjemmel for forskrift. § 16-70 gir et eget fradrag for kildeskatt betalt av NOKUS-selskap.

Eksempel: En skattyter som er bosatt i Norge, har inntekt fra en fremmed stat og har betalt skatt av den der. Skattyteren krever fradrag i den norske skatten for det utenlandske beløpet, innenfor taket i de tilstøtende bestemmelsene.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak