§ 16-23. Hva som ikke regnes som utenlandsk kilde

Paragrafen avgjør hva som ikke skal regnes som utenlandsk kilde når du søker fradrag for utenlandsk skatt etter § 16-20. Fradragsretten i § 16-20 gjelder inntekt med kilde i utlandet, og formue i utlandet. Når loven slår fast at visse inntekter ikke har utenlandsk kilde, er resultatet at de heller ikke gir fradrag for utenlandsk skatt.

Første ledd gjelder de som arbeider på norske skip som går i utenriks fart. Inntekten deres regnes ikke som inntekt med kilde i en fremmed stat. Da mangler grunnlaget for fradrag etter § 16-20 for den inntekten.

Andre ledd handler om petroleumsvirksomhet, som er omfattet av petroleumsskatteloven § 1. Den loven gjelder skattlegging av leting etter og utvinning av petroleum, og rørledningstransport, på norsk sjøterritorium og kontinentalsokkel. Inntekt og formue fra slik virksomhet i de områdene som er nevnt i første ledd bokstav a, b og d, regnes ikke som inntekt eller formue med kilde i fremmed stat. For området i bokstav c er det motsatt, og inntekt og formue derfra regnes som utenlandsk. Bokstav c i petroleumsskatteloven § 1 gjelder ilandføring av petroleum og tilknyttet virksomhet utenfor riket og de norske havområdene, så langt Norge har rett til å skattlegge det.

Paragrafen må leses sammen med § 16-20, som gir fradrag for utenlandsk skatt på inntekt og formue med kilde i fremmed stat, og som har egne regler for petroleumsvirksomhet. Taket står i § 16-21, fremføring i § 16-22, og fristen i § 16-25. Paragraf 16-24 hindrer dobbelt fradrag, § 16-26 åpner for særskilte ordninger, og § 16-27 gjelder overenskomster med fremmed stat.

Eksempel: En arbeidstaker på et norsk skip i utenriks fart kan ikke bruke utenlandsk skatt på lønnen som grunnlag for fradrag etter § 16-20, fordi lønnen ikke har utenlandsk kilde.