§ 2-2. Selskaper som skatter til Norge

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-2. Selskap m.v. hjemmehørende i riket

(1) Plikt til å svare skatt har følgende selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket:
  1. aksjeselskap og allmennaksjeselskap,
  2. sparebank og annet selveiende finansieringsforetak,
  3. gjensidig forsikringsselskap,
  4. samvirkeforetak,
  5. selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital,
  6. statsforetak etter statsføretakslova,
  7. interkommunalt selskap, jf lov om interkommunale selskaper,
  8. innretning eller forening under selvstendig bestyrelse, herunder
    1. stiftelser
    2. døds-, konkurs- og administrasjonsbo
    3. allmenningskasser.
(2) Følgende selskaper er ikke egne skattesubjekter:
  1. ansvarlig selskap, herunder ansvarlig selskap med delt ansvar, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd b,
  2. kommandittselskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd e,
  3. indre selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd c,
  4. partrederi, jf. sjøloven kapittel 5,
  5. andre selskaper som omfattes av selskapsloven § 1-1 første ledd.
(3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd skattlegges hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40 og 10-40 til 10-45.
(4) Skattlegging gjennomføres selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.
(5) For selskap m.v. som har plikt til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i skattefastsettingsåret.
(6) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet.
(7) Som hjemmehørende i riket etter første ledd anses selskaper m.v. som:
  1. er stiftet i henhold til norsk selskapsrett, eller
  2. har reell ledelse i Norge. I vurderingen av om reell ledelse er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.
(8) Et selskap m.v. som nevnt i syvende ledd, skal likevel ikke anses som hjemmehørende i riket, dersom selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 2-2
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvilke selskaper og sammenslutninger som betaler skatt til Norge, og hvilke som ikke er egne skattytere. Selskaper regnes som norske hvis de hører hjemme her. Personer er regulert i § 2-1, og utenlandske selskaper som har inntekt i Norge, i § 2-3.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er de mest kjente skattepliktige selskapene. Det samme gjelder blant andre sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, stiftelser og konkursbo. Et selskap regnes som hjemmehørende i Norge på to måter. Enten er det stiftet etter norsk selskapsrett, eller så har det den reelle ledelsen her. Ved den andre vurderingen ser man på hvor styret og den daglige ledelsen sitter, og på andre sider ved driften. Hører selskapet etter en skatteavtale hjemme i en annen stat, er det likevel ikke norsk.

Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, indre selskaper og partrederier er ikke egne skattesubjekter. Definisjonene henter loven fra selskapsloven. Et ansvarlig selskap er en virksomhet der deltakerne hefter personlig for alle selskapets forpliktelser. I et kommandittselskap har minst én deltaker slikt ubegrenset ansvar, mens minst én annen har ansvar bare for en fastsatt sum. Et indre selskap opptrer ikke som selskap overfor tredjepersoner. Selskapene skattlegges ikke selv. I stedet skattlegges hver deltaker for sin andel av formuen og inntekten. Skattleggingen skjer selv om selskapet er oppløst før årets slutt.

Selskaper som skal betale formuesskatt, gjør det bare hvis de ikke er oppløst 1. januar i skattefastsettingsåret. Skatteplikten omfatter ellers både formue og inntekt i Norge og utlandet. Deltakerne i selskapene som ikke er egne skattesubjekter, skattlegges etter egne regler i §§ 4-40 og 10-40 til 10-45. Etter § 4-40 settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til 80 prosent av hans eller hennes andel av selskapets nettoformue. Reglene i § 10-40 gjelder blant annet ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og stille deltakere. Ved beregning av deltakerens inntekt regnes transaksjoner mellom deltaker og selskap som om de skjedde mellom selvstendige skattytere, jf. § 10-45. Også § 10-1, som angir anvendelsesområdet for skattlegging av aksjeselskaper, viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak