Jobbe for norsk firma fra utlandet: dette bør du avklare
Vil du jobbe for et norsk firma fra utlandet, må du først ha arbeidsgiverens ja, og dere bør avtale ordningen skriftlig før du reiser. Hvor du jobber fra, kan endre hvilket lands trygd du hører til, hvor du skal betale skatt, og hvilke arbeidsrettslige regler som gjelder. Innenfor EØS er hovedregelen at du er trygdet i landet der du faktisk utfører arbeidet. Skatten avgjøres av norske bostedsregler og av skatteavtalen mellom Norge og det andre landet, og du kan risikere å måtte forholde deg til begge landene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Du har ingen rett til å jobbe for norsk firma fra utlandet
Arbeidsavtalen skal etter arbeidsmiljøloven § 14-6 vise hvor arbeidsplassen er. Står det et kontor i Oslo eller Bergen, er det der du skal jobbe. Hjemmekontor i Norge er ofte avtalt i tillegg, men et hjemmekontor i Spania eller Polen er noe annet. Arbeidsgiveren kan si nei, og du kan ikke kreve å få flytte arbeidsstedet ut av landet.
Flytter du uten avtale og fortsetter å jobbe hjemmefra i utlandet, kan arbeidsgiveren se det som brudd på arbeidsavtalen. Det kan få følger for arbeidsforholdet, og du vil uansett ha et uavklart forhold til trygd og skatt.
Det gjelder også kortere opphold. Noen uker med jobb fra en hytte i Sverige er sjelden et problem i praksis, men det lønner seg å spørre først også da.
Hvilket lands trygd du hører til
Medlemskap i folketrygden avgjør om du har rett til norske ytelser som sykepenger, foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger og opptjening av alderspensjon. Det er derfor det viktigste å få avklart.
Innenfor EØS og Sveits avgjør EØS-reglene hvilket lands trygdelovgivning som gjelder. Ifølge NAV skal du normalt bare være dekket av trygdereglene i ett land og bare betale trygdeavgift dit. Hovedregelen er at du hører til landet der du faktisk jobber, også når arbeidsgiveren er norsk. Bor du i Lisboa og jobber hjemmefra der, er utgangspunktet portugisisk trygd.
Jobber du i flere land, for eksempel noen dager i måneden på kontoret i Norge og resten hjemme i utlandet, gjelder en egen regel. Ifølge NAV gjelder trygdereglene i bostedslandet hvis du utfører 25 prosent eller mer av arbeidet ditt der. Gjør du mindre enn det i bostedslandet, gjelder normalt reglene i landet der arbeidsgiveren holder til.
Er du sendt ut av arbeidsgiveren for en avgrenset periode, kan du beholde norsk trygd. Det er en annen situasjon enn at du selv flytter og tar med deg jobben.
Utenfor EØS gjelder norske regler om medlemskap og eventuelle trygdeavtaler med det aktuelle landet. Etter folketrygdloven § 2-1 regnes du fortsatt som bosatt i Norge ved et midlertidig fravær som ikke er ment å vare mer enn tolv måneder, men ikke hvis du oppholder deg i utlandet mer enn seks måneder i året to eller flere år på rad.
Du søker NAV om avklaring av trygdetilhørighet for å få en vurdering av din situasjon. Noen land krever en A1-attest, som viser hvilket lands trygd du hører til.
Hvor du skal betale skatt når du jobber for norsk firma fra utlandet
Etter skatteloven § 2-1 er du skattepliktig til Norge av all inntekt så lenge du regnes som bosatt her. Det er strenge krav for å slutte å være bosatt. Du må ha tatt fast opphold i utlandet, ikke ha oppholdt deg i Norge mer enn 61 dager i inntektsåret, og verken du eller ektefelle, samboer eller mindreårige barn kan disponere bolig i Norge. Har du bodd i Norge i minst ti år, varer bostedet i tre inntektsår etter at du flyttet.
Samtidig vil landet du jobber fra ofte ha rett til å skattlegge lønn for arbeid som utføres der. Hvilket land som får skattlegge hva, avgjøres av skatteavtalen mellom Norge og det landet. Er lønnen skattlagt i begge land, kan du etter skatteloven § 16-20 kreve fradrag i norsk skatt for skatt du har betalt i utlandet. Regelen gjelder ikke hvis du etter skatteavtalen anses som bosatt i det andre landet.
Arbeidsgiveren må vite hvor du jobber for å trekke riktig skatt og betale riktige avgifter. Det kan også oppstå plikter for arbeidsgiveren i det andre landet. Det er en av grunnene til at mange arbeidsgivere er tilbakeholdne, også med lengre perioder på hjemmekontor.
Hvilke arbeidsrettslige regler som gjelder
Hvilket lands arbeidsrett som gjelder for arbeidsforholdet ditt, er ikke alltid opplagt. Partene kan ofte avtale at norsk rett skal gjelde. Men landet du jobber fra, kan ha regler om arbeidstid, ferie, helse og sikkerhet som gjelder for arbeid som utføres der uansett hva avtalen sier.
Det betyr at du ikke nødvendigvis mister vernet etter arbeidsmiljøloven, men at du kan få to regelsett å forholde deg til. Det bør stå tydelig i avtalen hvilket lands rett partene har valgt.
Dette bør stå i avtalen dere skriver
Skriv et tillegg til arbeidsavtalen før du drar. Det bør minst svare på dette:
- Hvor du skal jobbe fra, og hvor lenge ordningen gjelder.
- Hvor ofte du skal være på kontoret i Norge, og hvem som betaler reisene.
- Hvilket lands rett som gjelder for arbeidsforholdet.
- Hvem som søker NAV om avklaring av trygd, og hva dere gjør hvis svaret blir utenlandsk trygd.
- Hvordan skatt skal trekkes, og hvem som tar seg av eventuelle registreringer i det andre landet.
- Arbeidstid, tidssone og utstyr.
- Hvordan ordningen kan avsluttes, og hvor lang varsel du får hvis du må tilbake til Norge.
Maren tar med jobben til Málaga
Maren er økonomirådgiver i et firma i Oslo. Samboeren hennes får jobb i Spania, og de vil flytte til Málaga for to år. Maren spør om hun kan jobbe hjemmefra der.
Arbeidsgiveren sier ja på vilkår av at hun er i Oslo én uke hver måned. Det betyr at hun jobber omtrent tre av fire uker i Spania, langt over 25 prosent. Hun vil derfor trolig høre til spansk trygd, og firmaet må sette seg inn i hva det betyr for dem.
De selger leiligheten i Oslo og leier ingenting her. Maren er i Norge rundt 40 dager i året. Men hun har bodd i Norge hele livet, så hun regnes fortsatt som bosatt her i tre inntektsår etter flyttingen, samtidig som Spania kan skattlegge lønnen for arbeidet hun gjør der. Skatteavtalen avgjør fordelingen. Hun og arbeidsgiveren søker NAV om avklaring og spør Skatteetaten før hun begynner, og skriver et tillegg til arbeidsavtalen med ordningen.
Kort oppsummert
- Du må ha arbeidsgiverens ja for å jobbe for norsk firma fra utlandet, og det bør avtales skriftlig.
- Innenfor EØS er du normalt trygdet i landet der du jobber; jobber du i flere land, gjelder 25-prosentregelen for bostedslandet.
- Skatt avgjøres av norske bostedsregler og skatteavtalen, og du kan få fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet.
- Avklar trygd med NAV og skatt med Skatteetaten før du reiser.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.