§ 16-21. Tak for fradrag for utenlandsk skatt (kreditfradrag)

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 16-21. Begrensninger i fradragsretten – maksimalt kreditfradrag

(1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på hver av de to kategoriene utenlandsinntekt:
  1. inntekt ved virksomhet i lavskatteland, jf. § 10-63, og inntekt skattlagt etter reglene i §§ 10-60 til 10-68,
  2. annen utenlandsinntekt.

Fradraget er også begrenset til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten innenfor hver av inntektskategoriene a og b. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt. Ved fastsettelse av samlet skattepliktig inntekt etter første punktum, medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-21, § 10-31, § 10-42 og § 10-44.

(2) Fradrag i norsk formuesskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig formue, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på utenlandsformuen. Fradraget er også begrenset til den formuesskatten som skattyteren har betalt i den staten hvor formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i norsk formuesskatt.
(3) Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt med kilde i utlandet og formue i utlandet, som skattlegges i utlandet og som inngår i skattyterens samlede inntekt eller formue som er skattepliktig i Norge.
(4) Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk skatt i det inntektsåret som den utenlandske skatten må henføres til etter reglene i vedkommende stat.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 16-21
Hva betyr dette?

Paragrafen setter et tak for fradraget etter § 16-20. Fradraget for utenlandsk inntektsskatt kan ikke bli større enn den delen av den norske skatten som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten. Beregningen gjøres før fradraget, og den gjøres hver for seg for to kategorier: inntekt fra virksomhet i lavskatteland sammen med inntekt skattlagt etter §§ 10-60 til 10-68, og all annen utenlandsinntekt.

Fradraget er også begrenset til inntektsskatten du faktisk har betalt i kildestaten innenfor hver kategori. Utenlandsk inntektsskatt kan bare trekkes fra norsk inntektsskatt. Ved beregningen av samlet skattepliktig inntekt telles ikke oppjusteringene etter §§ 10-11, 10-21, 10-31, 10-42 og 10-44 med. Disse gjelder utbytte, aksjesparekonto, gevinst og tap på aksjer og deltakelse i selskap, og oppjusterer inntekten med 1,72 for personlige deltakere.

For formuesskatt er reglene parallelle. Fradraget i norsk formuesskatt kan ikke bli større enn den delen av skatten som faller på utenlandsformuen, og heller ikke større enn formuesskatten du har betalt i staten der formuen ligger. Utenlandsk formuesskatt kan bare trekkes fra norsk formuesskatt.

Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt og formue med utenlandsk kilde som både skattlegges i utlandet og inngår i det du skattlegges for i Norge. Det holder altså ikke at du har inntekt i utlandet; den må også være med i norsk skattegrunnlag. Utenlandsk skatt kan dessuten bare fradras i det inntektsåret den hører til etter reglene i den fremmede staten.

Lavskatteland er definert i § 10-63: land der inntektsskatten på selskapets samlede overskudd er under to tredeler av det selskapet ville betalt i Norge. Paragraf 10-60 gjelder norsk-kontrollerte selskaper i slike land, og § 10-68 gjelder gevinst og tap ved salg av aksjer etter dette regelverket. Utenlandsk skatt som ikke får plass under taket, kan fremføres i inntil fem år etter § 16-22. Paragrafene 16-22 og 16-63 (skatteavregning og endring av skattefastsetting) viser til denne paragrafen. Fristen for å kreve fradraget står i § 16-25, og § 16-24 hindrer at samme skatt trekkes fra etter andre regler i tillegg.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak