§ 10-3. Skatteplikt for mottatt konsernbidrag

Paragrafen er speilbildet til § 10-2. Der får giveren fradrag for konsernbidraget. Her må mottakeren regne bidraget som skattepliktig inntekt. Tidspunktet er samme inntektsår som giveren kan trekke bidraget fra, så begge sider av overføringen føres samtidig.

Har giveren ikke fått fradrag for hele bidraget, er den delen heller ikke skattepliktig hos mottakeren. Det kan skje av to grunner. Enten stenger § 10-2 andre ledd for fradraget, for eksempel ved inntekt som skattlegges etter petroleumsskatteloven, eller så er bidraget større enn den skattepliktige alminnelige inntekten giveren ellers hadde. Eksempel: Giveren har et overskudd som er mindre enn bidraget. Bare den delen som overskuddet dekker, gir fradrag, og bare den delen er skattepliktig for mottakeren.

Som i § 10-2 har § 10-3 en særregel for selskaper som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a. Får et slikt selskap konsernbidrag fra et selskap uten slik skatt, nedjusteres det skattepliktige beløpet med samme type faktor som i § 10-2: skattesatsen på alminnelig inntekt delt på satsen for selskaper som svarer finansskatt. Nedjusteringen er dermed bygd opp likt på begge sider.

Andre ledd slår fast at konsernbidrag ikke regnes som utbytte etter §§ 10-10 til 10-13. Bidraget skattlegges altså etter reglene her, og ikke etter utbytteskatten med skjerming og oppjustering. Vilkårene for å yte og motta konsernbidrag står i § 10-4. Blant annet må partene være norske og aksjeselskapene tilhøre samme konsern. § 10-5 gjelder konsernbidrag til utenlandsk datterselskap.

Rekken §§ 10-2 til 10-5 henger tett sammen. § 10-2 avgjør hva giveren kan trekke fra, § 10-4 hvem som kan delta, og § 10-5 gir morselskap adgang til fradrag for bidrag til utenlandsk datterselskap når morselskapet dokumenterer at vilkårene er oppfylt. § 10-3 sørger for at mottakeren blir beskattet for det giveren får fradrag for.