§ 10-32. Slik regnes gevinst og tap på aksjer ut

Paragrafen forteller hvordan gevinst og tap etter § 10-31 regnes ut. Utgangspunktet er enkelt: du tar det du fikk for aksjen og trekker fra aksjens inngangsverdi (det aksjen regnes å ha kostet deg). Er svaret positivt, har du gevinst. Er det negativt, har du tap.

Hvis ikke annet er bestemt, er inngangsverdien det du betalte for aksjen, pluss kostnader du hadde til megler eller lignende da du kjøpte den. § 10-12 viser til denne inngangsverdien når skjermingen skal beregnes.

Fondsaksjer (aksjer du får uten å betale) får ikke en egen kostpris. Kostprisen for fondsaksjen hentes fra de aksjene den knytter seg til: en andel av deres inngangsverdi flyttes over, og de gamle aksjenes inngangsverdi går tilsvarende ned. Fordelingen bygger på antall aksjer før og etter fondsemisjonen. Eksempel: en aksjonær eier aksjer og får flere aksjer gratis. Den samlede kostprisen er den samme som før, men fordeles nå på flere aksjer.

Fjerde ledd gjelder tap. Sier en skatteavtale med en annen stat at Norge ikke skal skattlegge utbytte, reduseres et tap ved salg med utbytte du har mottatt de siste ti årene. Regelen trekker altså tilbake noe av tapsfradraget når utbyttet har vært skattefritt.

§ 10-31 sier at gevinst er skattepliktig og at tap kan trekkes fra, og gir dermed regelen som § 10-32 fyller med tall. Nabobestemmelsene bygger videre: § 10-33 lar arvinger og gavemottakere i visse tilfeller overta givers inngangsverdi, § 10-34 omfordeler kostprisen ved blant annet fondsemisjon og aksjesplitt, § 10-35 reduserer inngangsverdien ved nedsetting av aksjekapital, og § 10-36 (først inn, først ut) avgjør hvilken aksje som regnes solgt først når du eier flere i samme aksjeklasse.