§ 14-1. Tvangsmulkt for manglende opplysninger

Tvangsmulkt er et pressmiddel. Skattemyndighetene kan ilegge en mulkt som løper for hver dag, til den som ikke leverer opplysninger han eller hun plikter å gi. Målet er å få opplysningene på bordet, ikke å straffe. Mulkten kan brukes når opplysningene ikke kommer innen fristen, og når de som kommer, har åpenbare feil. Den gjelder både for skattepliktiges egne plikter og for kontrollopplysninger som skattemyndighetene har bedt om, for eksempel fra skattepliktige (§ 10-1), tredjeparter (§ 10-2), dødsbo (§ 10-3), offentlige myndigheter (§ 10-5), tilbydere av elektronisk kommunikasjon (§ 10-6) og eiere av utenlandske selskaper (§ 10-7).

Mulkten kan også ilegges den som ikke identifiserer kunder eller brukere slik loven krever. Det gjelder banker og andre finansielle aktører (§ 7-3), digitale plattformer (§ 7-11) og tilbydere av kryptotjenester (§ 7-12). I tillegg kan den brukes mot den som ikke retter seg etter et pålegg om bokføring innen fristen, jf. § 11-1. Fristen i et slikt pålegg skal være minst fire uker og høyst ett år.

Mulkten har tak. For manglende eller feilaktige opplysninger kan samlet mulkt ikke bli høyere enn 50 ganger rettsgebyret. Rettsgebyret er et grunngebyr som departementet fastsetter i forskrift. For manglende identifisering og manglende oppfølging av bokføringspålegg er taket en million kroner. Skattemyndighetene kan redusere eller frafalle mulkt som allerede har påløpt, hvis det fantes særlige grunner da den ble ilagt. Mulkten løper ikke i det hele tatt hvis det er umulig å oppfylle plikten, og årsaken ikke ligger hos den ansvarlige. Departementet kan gi forskrift om når opplysninger regnes som ikke gitt, og om nivå og utmåling.

Sammenhengen med resten av kapitlet er tett. Saksbehandlingen står i § 14-2. Skattemyndighetene kan la være å sende forhåndsvarsel, men i meldingen om vedtaket må de si hvilke plikter som ikke anses oppfylt, når mulkten begynner å løpe, og hvor stor den er. Manglende opplysninger kan også utløse tilleggsskatt etter § 14-3, og § 14-5 viser tilbake hit. Overfor tredjeparter finnes overtredelsesgebyr etter § 14-7. Eksempel: En skattepliktig får krav om opplysninger og leverer ikke innen fristen. Da kan skattemyndighetene sette en dagmulkt som løper til opplysningene er levert, opp til taket.