§ 7-12. Kryptoeiendeler og opplysningsplikt

Skatteforvaltningsloven·LOV-2016-05-27-14

Kort oppsummert

Tilbydere av veksling og oppbevaring av kryptoeiendeler må rapportere om brukernes transaksjoner og verdier.
Tilbyderen må identifisere brukerne, og for selskaper også de reelle rettighetshaverne.
Plikten gjelder også når noen har innrettet seg for å unngå informasjonsutveksling mellom stater.

Lovteksten ordrett

§ 7-12. Kryptoeiendeler

(1) Vekslings- og oppbevaringstjenester skal gi opplysninger om kryptoeiendeler og andre finansielle forhold. Departementet kan gi forskrift om hva som regnes som kryptoeiendel, og nærmere avgrensninger av hvilke tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som er opplysningspliktige.

(2) For den enkelte bruker av tjenesten skal det blant annet gis opplysninger om

vekslinger mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta
vekslinger mellom kryptoeiendeler
overføringer av kryptoeiendeler som vederlag for kjøp eller salg av varer eller tjenester
annen veksling eller overføring av kryptoeiendeler som ikke er dekket av bokstav a, b eller c
innestående verdier.

Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, hvilke brukere det skal gis opplysninger om og beregning av markedsverdien av kryptoeiendeler og utenlandsk valuta.

(3) Opplysningspliktige skal identifisere brukere av tjenesten. For brukere som er juridiske personer, skal opplysningspliktige også identifisere reelle rettighetshavere. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, og framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at det ikke kan gjennomføres overføringer eller transaksjoner på vegne av brukeren. Det kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering og overføring.

(4) Dersom opplysningspliktige etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. Opplysningspliktige som har grunn til å tro at bruker eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke.

Kilde: Lovdata — Skatteforvaltningsloven § 7-12

Hva betyr dette?

Tilbydere av tjenester for veksling og oppbevaring av kryptoeiendeler (som kryptovaluta) må rapportere hva brukerne har og gjør. Hva som er en kryptoeiendel, kan departementet nærmere definere i forskrift. Det samme gjelder avgrensningen av hvilke tilbydere som må melde.

Andre ledd sier hva som skal meldes for hver bruker. Det gjelder blant annet veksling mellom kryptovaluta og vanlig valuta, veksling mellom ulike kryptoeiendeler og betaling med kryptoeiendeler for varer eller tjenester. Annen veksling eller overføring er også dekket, og det samme gjelder verdiene som står hos tilbyderen. Departementet kan bestemme nærmere hvilke opplysninger og brukere det gjelder, og hvordan markedsverdien beregnes.

Tredje ledd krever at tilbyderen identifiserer brukerne. For brukere som er juridiske personer, som selskaper, må også de reelle rettighetshaverne identifiseres, altså personene som til syvende og sist står bak. Forskrift kan regulere framgangsmåten, blant annet innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted. Forskrift kan også gi følger av at framgangsmåten ikke følges, for eksempel at overføringer eller transaksjoner ikke kan gjennomføres for brukeren, og pålegge tilbyderen å oppbevare dokumentasjonen.

Fjerde ledd hindrer omgåelse. Selv om tilbyderen har lagt opp virksomheten for å unngå at opplysninger utveksles med andre stater etter en overenskomst, gjelder pliktene fullt ut. Har tilbyderen grunn til å tro at en bruker eller en annen har innrettet seg slik, må den undersøke saken. Blir mistanken stående, må tilbyderen melde det den vet, også om forholdene som ga mistanken.

Paragrafen hører sammen med § 7-11 om digitale plattformer, som gjelder en annen type formidling, og med § 7-13 om hvem plikten påhviler og § 7-14 om identifikasjonsnumre i meldingene. Paragrafene om pålegg om bokføring (§ 11-1), tvangsmulkt (§ 14-1) og overtredelsesgebyr (§ 14-7) viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteforvaltningsloven →